Da Rehabeams kongedømme var blitt fast etablert og han følte seg sterk, forlot han Herrens lov, og hele Israel fulgte ham i dette.

I det femte året av kong Rehabeams regjering dro Sjisjak, kongen av Egypt, opp mot Jerusalem fordi de hadde vært troløse mot Herren.

Han kom med tolv hundre vogner og seksti tusen ryttere, og en tallrik hær av folk som fulgte ham fra Egypt – libyere, sukitere og etiopere.

Han erobret de befestede byene i Juda og kom helt til Jerusalem.

Profeten Sjemaja kom til Rehabeam og lederne i Juda, som hadde samlet seg i Jerusalem på grunn av Sjisjak, og han sa til dem: 'Så sier Herren: Dere har forlatt meg, derfor har jeg også forlatt dere i Sjisjaks hånd.'

Israel, lederne og kongen ydmyket seg og sa: 'Herren er rettferdig.'

Da Herren så at de ydmyket seg, kom det et ord fra Herren til Sjemaja som sa: 'De har ydmyket seg, derfor vil jeg ikke utrydde dem, men jeg skal gi dem en liten redning, og min vrede skal ikke velle over Jerusalem ved Sjisjaks hånd.'

Men de skal bli hans tjenere, slik at de kan lære forskjellen mellom å tjene meg og å tjene jordiske kongeriker.

Sjisjak, kongen av Egypt, angrep Jerusalem og tok alle skattene i Herrens hus og skattene i kongens hus. Han tok alt, også de gyldne skjoldene som Salomo hadde laget.

Kong Rehabeam laget skjold av bronse i stedet for dem og overlot dem til befalingsmennene for livvaktene, som voktet inngangen til kongens hus.

Og hver gang kongen gikk inn i Herrens hus, bar livvaktene dem og brakte dem tilbake til livvaktenes rom.

Fordi han ydmyket seg, vendte Herrens vrede seg fra ham, så han ikke helt ødela ham. Og det var godhet i Juda.

Kong Rehabeam styrket sitt kongedømme i Jerusalem og regjerte. Rehabeam var førtien år gammel da han ble konge, og han regjerte i sytten år i Jerusalem, byen som Herren hadde utvalgt blant alle Israels stammer, for å sette sitt navn der. Hans mor het Naama og var en ammonitt.

Han gjorde det som var ondt fordi han ikke bestemte seg for å søke Herren av hele sitt hjerte.

Rehabeams første og siste gjerninger er skrevet i beretningene til profeten Sjemaja og seeren Iddo, som også inneholder slektshistorier. Rehabeam og Jeroboam førte krig med hverandre hele tiden.

Så døde Rehabeam og ble gravlagt med sine fedre i Davids by. Hans sønn Abia ble konge etter ham.