Asa gjorde det som var godt og rett i Herrens, hans Guds, øyne.

Han fjernet de fremmede altrene og offerhaugene, knuste steinstøttene og hogg ned Asjera-pælene.

Han befalte Juda å søke Herren, sine fedres Gud, og overholde loven og budene.

Han fjernet offerhaugene og solstøttene i alle byene i Juda, og kongeriket hadde fred under hans styre.

Han bygde befestede byer i Juda siden landet hadde fred. Det var ingen krig mot ham i disse årene, for Herren hadde gitt ham ro.

Han sa til Juda: 'La oss bygge disse byene og omgi dem med murer, tårn, porter og bommer. Landet er fremdeles vårt fordi vi har søkt Herren, vår Gud. Vi har søkt Ham, og Han har gitt oss ro på alle kanter.' Så bygde de og hadde fremgang.

Asa hadde en hær av tre hundre tusen menn fra Juda som bar store skjold og spyd, og to hundre og åtti tusen menn fra Benjamin som bar buer og små skjold. Alle disse var modige krigere.

Så dro Serah, kusjitten, ut mot dem med en hær av en million menn og tre hundre stridsvogner, og kom til Maresja.

Asa dro ut for å møte ham, og de stilte seg opp til kamp i Sefatas dal ved Maresja.

Asa ropte til Herren sin Gud og sa: 'Herre, det er ikke vanskelig for deg å hjelpe enten med mange eller med få. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg og i ditt navn har vi kommet mot denne store hæren. Herre, du er vår Gud, la ingen dødelig beseire deg.'

Herren slo kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.

Asa og hans folk forfulgte dem til Gerar. Så mange av kusjittene falt at de ikke kunne komme seg igjen, for de ble knust for Herrens og hans hærstyrkes ansikt. Og de bar bort en stor mengde bytte.

De slo alle byene rundt Gerar, for Herrens frykt hadde kommet over dem. De plyndret alle byene, for det var mye bytte i dem.

De slo også ned teltene til kvegfarmene og førte med seg store flokker av småfe og kameler, og så vendte de tilbake til Jerusalem.