Jehoshafat, sønnen hans, ble konge etter ham og styrket sitt grep på Israel.

Han satte soldater i alle de befestede byene i Juda og utnevnte kommandanter i Juda og i Efraims byer som hans far Asa hadde tatt.

Herren var med Jehoshafat fordi han fulgte i de tidlige veiene til hans forfar David og ikke søkte Baal.

Han søkte sin fars Gud og fulgte hans bud, ikke som Israel gjorde.

Herren styrket kongedømmet under hans kontroll, og hele Juda ga Jehoshafat gaver, slik at han fikk stor rikdom og ære.

Hans hjerte var modig i Herrens veier; dessuten fjernet han offerhaugene og Asjera-stolpene fra Juda.

I det tredje året av sitt styre sendte han sine ledere Ben-Hail, Obadja, Sakarja, Netanel og Mikasja for å undervise i Judas byer.

Med dem var levittene Sjemaia, Natanja, Sebadja, Asael, Sjemiramot, Jonatan, Adonja, Tobia og Tob-Adonja. Prestene Elisjama og Joram fulgte også med dem.

De lærte i Juda, og de hadde Herrens lovbok med seg. De dro omkring i alle byene i Juda og underviste folket.

Herrens frykt kom over alle kongedømmene i landområdene rundt Juda, så de ikke kjempet mot Jehoshafat.

Selv filisterne brakte Jehoshafat gaver og sølv som tributt, og araberne kom med småfe, 7700 værer og 7700 geiter.

Jehoshafat ble stadig mektigere. Han bygde festninger og lagerbyer i Juda.

Han gjennomførte store prosjekter i byene i Juda. Han hadde også krigere, sterke og modige menn, i Jerusalem.

Her er deres oversikt etter deres forfedres hus. Fra Juda, kommandantene over tusener: Adna, kommandanten med tre hundre tusen modige krigere under seg.

Ved hans side var Johanan, kommandanten, med to hundre og åtti tusen.

Samme var tilfelle med Amasja, sønn av Zikri, som frivillig meldte seg til Herren; han hadde to hundre tusen modige krigere under seg.

Fra Benjamin var det modige kriger Eliada og hans to hundre tusen bueskyttere og skjoldbærere.

Ved hans side var Josabad med hundre og åtti tusen væpnede menn.

Disse tjente kongen foruten de som kongen hadde plassert i de befestede byene i hele Juda.