Jehoshafat hadde store rikdommer og ære, og han inngikk en slektsforbindelse med Akab.

Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet en mengde sauer og okser for ham og folket som var med ham, og han overtalte ham til å dra opp mot Ramot i Gilead.

Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: 'Vil du gå med meg til Ramot i Gilead?' Josjafat svarte: 'Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, og vi vil være med deg i krigen.'

Josjafat sa til Israels konge: 'Rådfør deg i dag med Herrens ord.'

Israels konge samlet profetene, fire hundre menn, og spurte dem: 'Skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la være?' De svarte: 'Dra opp, for Gud vil gi byen i kongens hånd.'

Men Josjafat spurte: 'Er det ikke her en annen profet for Herren, så vi kan spørre gjennom ham?'

Israels konge svarte Josjafat: 'Ennå er det én mann som vi kan spørre Herren gjennom, men jeg hater ham fordi han aldri profeterer godt om meg, bare ondt. Det er Mika, Imlas sønn.' Josjafat sa: 'Kongen må ikke si slik.'

Så kalte Israels konge på en hoffmann og sa: 'Skynd deg og hent Mika, Imlas sønn!'

Israels konge og Josjafat, Judas konge, satt hver på sin trone, kledd i sine regalier, i treskeplassen ved porten til Samaria, og alle profetene profeterte foran dem.

Sydkia, Kena'anas sønn, laget seg noen jernhorn og sa: 'Så sier Herren:

Alle profetene profeterte dette og sa: 'Dra opp til Ramot i Gilead og ha fremgang, for Herren vil gi byen i kongens hånd.'

Budet som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: 'Se, profetenes ord er enstemmig godt for kongen. La nå ditt ord være som deres og tal godt.'

Men Mika svarte: 'Så sant Herren lever, jeg vil tale det min Gud sier til meg.'

Da han kom til kongen, spurte kongen ham: 'Mika, skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være?' Han svarte: 'Dra opp, og ha fremgang; de skal bli gitt i deres hånd.'

Men kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger skal jeg ta deg i ed på at du ikke skal tale annet enn sannheten i Herrens navn?'

Da sa Mika: 'Jeg så hele Israel spredt på fjellene, som får uten hyrde. Og Herren sa:

Israels konge sa til Josjafat: 'Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer godt om meg, bare ondt?'

Mika fortsatte: 'Hør derfor Herrens ord! Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.'

Herren sa: 'Hvem vil forføre Akab, Israels konge, så han drar opp og faller ved Ramot i Gilead?' Og den ene sa ditt, og den andre sa datt.

Da gikk en ånd fram, sto foran Herren og sa: 'Jeg skal forføre ham.' Herren sa til ham: 'Hvordan?'

Han svarte: 'Jeg vil gå ut og bli en løgnens ånd i profetenes munn.' Herren sa: 'Du skal forføre ham, og du vil lykkes. Gå ut og gjør dette!'

Nå har Herren lagt en løgnens ånd i munnen på disse dine profeter, men Herren har uttalt ulykke over deg.'

Da trådte Sydkia, Kena'anas sønn, fram, slo Mika på kinnet og sa: 'Hvilken vei gikk Herrens Ånd bort fra meg for å tale til deg?'

Mika svarte: 'Nå skal du få se det den dagen du går fra kammers til kammers for å gjemme deg.'

Israels konge sa: 'Ta Mika og før ham tilbake til Amons, byens øverste, og til Joas, kongens sønn.'

Si: ‘Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel, og gi ham bare litt brød og vann til jeg kommer tilbake i fred.'

Mika sa: ‘Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, så har ikke Herren talt gjennom meg.' Han sa også: ‘Hør, alle folk!'

Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.

Israels konge sa til Josjafat: ‘Jeg skal forklé meg og gå inn i slaget, men du kan ta på dine kongelige klær.' Så Israels konge forkledde seg, og de dro i slaget.

Kongen av Aram hadde befalt lederne av vognen: 'Ikke kjemp mot noen, liten eller stor, unntatt mot Israels konge.'

Da lederne av vognen så Josjafat, sa de: 'Det er Israels konge.' Så vendte de seg mot ham for å kjempe, men Josjafat ropte, og Herren hjalp ham. Gud lokket dem bort fra ham.

Da lederne av vognen så at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.

Men en mann dro buestrengen tilfeldig og traff Israels konge mellom brynjen og brystplaten. Han sa til sin vognstyrer: 'Vend om og før meg ut av kampens hete, for jeg er såret.'

Slaget tiltok den dagen, og Israels konge ble stående i vognen mot arameerne til kvelden. Da solen gikk ned, døde han.