Og Josjafat sov inn med sine fedre og ble begravet blant sine fedre i Davidsbyen. Hans sønn Joram ble konge etter ham.

Josjafat hadde brødre: Asarja, Jehiel, Sakarja, Asarja, Mikael og Sjefatja. Alle disse var sønner av Josjafat, Israels konge.

Deres far ga dem mange gaver av sølv, gull og kostbarheter samt befestede byer i Juda. Men kongedømmet ga han til Joram fordi han var den førstefødte.

Da Joram tok farens kongerike i eie, styrket han sitt grep ved å drepe alle brødrene sine med sverd, og også noen av Israels ledere.

Joram var trettito år gammel da han ble konge, og han regjerte åtte år i Jerusalem.

Han fulgte de samme veiene som kongene i Israel, slik som Akabs hus hadde gjort, for han hadde en datter av Akab til kone. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.

Men Herren ville ikke ødelegge Davids hus på grunn av pakten han hadde inngått med David, og fordi han hadde lovet å gi ham og hans etterkommere et lys for alltid.

I hans dager gjorde Edom opprør mot Judas myndighet og valgte en konge over seg.

Joram dro ut med lederne sine og alle stridsvognene sine. Han sto opp om natten og slo rundt omkring edomittene som omringet ham og lederne av vognhæren.

Så Edom har vært i opprør mot Judas herredømme til denne dag. På samme tid gjorde også Libna opprør fordi han hadde forlatt Herren, sine fedres Gud.

Han bygde også offerhauger på Judas høyder og førte Jerusalems innbyggere til å drive avgudsdyrkelse og forførte Juda.

Så kom det et brev til ham fra profeten Elia som sa: «Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har fulgt din far Josjafats veier, og heller ikke Asas, kongen av Juda.

Du fulgte kongene av Israels veier og fikk Juda og Jerusalems innbyggere til å drive avgudsdyrkelse, som Akabs hus gjorde. Du også har drept dine brødre, din egen fars hus, som var bedre enn deg.

Se, Herren skal slå ditt folk, dine sønner, dine koner og alt ditt gods med en stor plage.

Du selv vil lide av mange sykdommer i innvollene, slik at innvollene dine vil falle ut på grunn av sykdommen dag etter dag.»

Herren egget opp filisterne og araberne, som bodde nær nubierne, mot Joram.

De dro opp mot Juda og brøt inn i landet og tok bort alt godset fra kongens hus, og også hans sønner og hans koner. Bare den yngste sønnen, Joahaz, ble igjen.

Og etter alt dette slo Herren ham med en uhelbredelig sykdom i innvollene.

Noen år senere, da to år hadde gått, falt innvollene hans ut på grunn av sykdommen, og han døde under store smerter. Hans folk tente ikke bål for ham, som de hadde gjort for hans fedre.

Han var trettito år gammel da han ble konge, og han regjerte åtte år i Jerusalem. Og han gikk bort uten å være savnet, og de begravet ham i Davidsbyen, men ikke i kongegravene.