Amazja ble konge da han var tjuefem år gammel, og han regjerte i Jerusalem i tjuefem år. Hans mors navn var Joaddan fra Jerusalem.

Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, men ikke med et helt hjerte.

Da kongedømmet var blitt styrket under ham, henrettet han dem av hans tjenere som hadde drept hans far kongen.

Men han drepte ikke deres barn, som det er skrevet i loven, i Moseboken der Herren befalte og sa: 'Fedre skal ikke dø for barnas skyld, og barn skal ikke dø for fedrenes skyld, men hver skal dø for sin egen synd.'

Amazja samlet Juda og stilte dem opp etter deres familier, med tusenførere og hundreførere for hele Juda og Benjamin. Han mønstret dem fra tjue år og oppover, og fant dem å være tre hundre tusen utvalgte krigere, som kunne bære spyd og skjold.

Han leide også hundre tusen sterke og modige krigere fra Israel for hundre talenter sølv.

Men en gudsmann kom til ham og sa: 'Kongen, la ikke Israels hær være med deg, for Herren er ikke med Israel, ikke med noen av Efraims sønner.'

Men om du drar ut og handler modig i kamp, vil Gud få deg til å falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å styrte.

Amazja sa til gudsmannen: 'Hva skal vi da gjøre med de hundre talentene som jeg har gitt til Israels hær?' Gudsmannen svarte: 'Herren kan gi deg mye mer enn dette.'

Så skilte Amazja ut den hæren som var kommet til ham fra Efraim, for at de skulle dra hjem igjen. Da ble de veldig sinte på Juda, og de vendte tilbake til sitt land i brennende sinne.

Amazja styrket seg og ledet sitt folk til Saltdalen, hvor han slo ti tusen av Seirs sønner.

Judas sønner tok også ti tusen levende til fange og førte dem til toppen av klippen. De kastet dem ned fra klippen, så alle ble knust.

Mens de i hæren som Amazja hadde sendt tilbake, gikk på plyndring i Judas byer, fra Samaria til Bet-Horon, slo de tre tusen av dem og tok mye bytte.

Da Amazja kom tilbake etter å ha slått edomittene, brakte han med seg gudenes bilder fra Seirs sønner, satte dem opp som sine egne guder, bøyde seg for dem og brente røkelse for dem.

Så ble Herrens vrede opptent mot Amazja, og han sendte en profet til ham som sa: 'Hvorfor har du søkt dette folkets guder, som ikke kunne redde sitt eget folk fra din hånd?'

Mens profeten talte til ham, sa kongen til ham: 'Har vi gjort deg til kongens rådgiver? Slutt! Hvorfor skal du bli slått?' Profeten sluttet og sa: 'Jeg vet at Gud har besluttet å ødelegge deg fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.'

Amazja, Judas konge, rådførte seg og sendte bud til Joasj, sønn av Jehoahas, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: 'Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.'

Joasj, Israels konge, sendte bud tilbake til Amazja, Judas konge, og sa: 'Tistelen i Libanon sendte bud til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til ekte. Men et villdyr i Libanon gikk forbi og trampet tistelen ned.'

Du sier: 'Se, jeg har slått Edom!' og hjertet ditt har løftet deg opp til ære. Men bli hjemme nå. Hvorfor vil du utfordre ulykken så du faller, både du og Juda med deg?

Men Amazja ville ikke høre, for det var fra Gud at han skulle bli overgitt i deres hånd, fordi de hadde søkt Edoms guder.

Så dro Joasj, Israels konge, opp og de møtte hverandre ansikt til ansikt, han og Amazja, Judas konge, i Bet-Sjemesj, som hørte til Juda.

Juda ble beseiret av Israel, og de flyktet hver mann til sitt telt.

Joasj, Israels konge, tok Amazja, Judas konge, sønn av Joasj, sønn av Jehoahas, til fange i Bet-Sjemesj, brakte ham til Jerusalem og brøt ned Jerusalems mur fra Efraimporten til hjørneporten, fire hundre alen.

Han tok alt gullet og sølvet og alle karene som fantes i Guds hus hos Obed-Edom, også skattene i kongens hus, og gisselknaggene. Så vendte han tilbake til Samaria.

Amazja, Joasj' sønn, Judas konge, levde femten år etter Joasj', Jehoahas' sønn, Israels konge, død.

Amazjas øvrige historie, fra begynnelsen til slutt, er ikke skrevet i boken om Judas og Israels konger?

Fra den tid Amazja vendte seg bort fra Herren, ble det gjort en sammensvergelse mot ham i Jerusalem, og han flyktet til Lakisj. Men de sendte menn etter ham til Lakisj og drepte ham der.

De brakte ham tilbake på hester og gravla ham med sine fedre i Juda by.