Folket i Juda tok Ussia, som var seksten år gammel, og gjorde ham til konge i stedet for hans far Amazja.

Han bygde opp Elat og førte det tilbake til Juda etter at kongen hadde lagt seg til hvile med sine fedre.

Ussia var seksten år gammel da han ble konge, og han regjerte i femtito år i Jerusalem. Hans mors navn var Jekolja fra Jerusalem.

Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, i likhet med alt det hans far Amazja hadde gjort.

Han søkte Gud i Sakarjas dager, som forsto seg på Guds syner. Så lenge han søkte Herren, lot Gud ham lykkes.

Han dro ut og kjempet mot filisterne, brøt ned muren til Gat, muren til Jabne og muren til Asdod. Han bygde byer i området rundt Asdod og blant filisterne.

Gud hjalp ham mot filisterne og mot araberne som bodde i Gur-Baal, og mot meunittene.

Ammonittene betalte skatt til Ussia, og hans berømmelse spredte seg helt til Egypt, for han ble meget mektig.

Ussia bygde tårn i Jerusalem på Hjørneporten, Dalporten og Murvinkelen, og gjorde dem sterke.

Han bygde tårn i ørkenen og gravde mange brønner, for han hadde mye buskap, både i lavlandet og på slettene. Han hadde også jordbrukere og vinbønder på fjellene og i Karmel, for han elsket jorden.

Ussia hadde en hær som var trent til kamp, inndelt i tropper, talte og organisert av skriveføreren Je’uel og tilsynsmannen Ma’aseia, under ledelse av Hananja, en av kongens høvede.

Den samlede hærstyrken bestod av 2600 familieoverhoder, sterkt krigskompetente menn.

Under deres kommando stod en hærstyrke på 307500 krigere, som var i stand til å føre krig mektig og hjelpe kongen mot fienden.

Ussia rustet hele hæren med skjold, spyd, hjelmer, brynjer, buer og slyngesteiner.

Han laget også maskiner til Jerusalem, konstruert av dyktige menn, til bruk på tårnene og hjørnene for å skyte piler og store steiner. Hans berømmelse spredte seg vidt og bredt, for han ble hjulpet og ble veldig mektig.

Men da han var blitt mektig, ble hans hjerte hovmodig til sitt eget fall, for han handlet troløst mot Herren sin Gud. Han gikk inn i Herrens tempel for å brenne røkelse på røkelsesalteret.

Prestene Asarja og åtti av Herrens modige prester fulgte ham inn.

De sto imot kong Ussia og sa: 'Det tilkommer ikke deg, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men prestene, Arons sønner, som er innviet til å brenne røkelse. Gå ut av helligdommen, for du har handlet troløst og får ikke ære fra Herren Gud.'

Ussia ble sint, og mens han holdt et røkelseskar i hånden for å brenne røkelse, brøt spedalskhet ut på pannen hans foran prestene i Herrens hus, ved siden av røkelsesalteret.

Ypperstepresten Asarja og alle prestene vendte seg mot ham, og se, han var spedalsk i pannen! De skyndte seg å få ham ut derfra, og selv skyndte han seg å komme ut, for Herren hadde slått ham.

Kong Ussia var spedalsk til sin dødsdag. Han bodde i et hus for seg selv, spedalsk og utelukket fra Herrens hus. Og Jotam, hans sønn, var satt over kongens hus og dømte folket i landet.

Alt det Ussia gjorde, både i begynnelsen og senere, er skrevet av profeten Jesaja, sønn av Amos.

Så sovnet Ussia inn med sine fedre, og de begravet ham med hans forfedre på den kongelige gravmarken, for de sa: 'Han var spedalsk.' Og hans sønn Jotam ble konge etter ham.