Akas var tjue år gammel da han ble konge, og han regjerte i seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke det som var rett i Herrens øyne, slik som hans forfar David hadde gjort.

Han fulgte i Israels kongers fotspor og laget til og med støpte bilder for Baalene.

Han brente røkelse i Hinnoms dal og brente sine barn i ilden, i likhet med de avskyelige handlingene til de folkene Herren hadde drevet ut foran Israels barn.

Han ofret og brente røkelse på offerhaugene, åsene og under hvert frodig tre.

Derfor overgav Herren hans Gud ham i hendene på kongen av Aram. De beseiret ham og tok mange fanger med til Damaskus. Han ble også overgitt i Israels konges hender, som påførte ham et stort nederlag.

Pekah, son of Remaliah, drepte i Juda på én dag 120 000 modige menn, fordi de hadde forlatt Herren, sine fedres Gud.

Zikri, en tapper mann fra Efraim, drepte kongens sønn Maaseiah, palassforvalteren Azrikam, og Elkanah, den nest høyest i rang etter kongen.

Israels barn tok 200 000 av sine brødre, kvinner, sønner og døtre som fanger. De tok også mye bytte fra dem og førte byttet til Samaria.

Der var en Herrens profet ved navn Oded. Han gikk ut for å møte hæren som kom til Samaria og sa til dem: 'Se, fordi Herren, deres fedres Gud, var vred på Juda, overgav Han dem i deres hender. Dere har drept dem med slik raseri at det har nådd opp til himmelen.

Og nå planlegger dere å underkue Juda og Jerusalems barn som slaver og slavejenter for dere selv. Men er dere ikke også skyldige for Herren deres Gud?

Hør derfor på meg, og send fangenes kvinner, sønner og døtre tilbake, for Herrens vrede er over dere.

Noen av Efraims ledere - Azaria, sønn av Johanan, Berekia, sønn av Mesillemot, Jehizkiah, sønn av Shallum, og Amasa, sønn av Hadlai - sto opp mot dem som kom fra krigen.

De sa til dem: 'Dere skal ikke bringe fangene hit. For da vil vi pådra oss skyld overfor Herren. Dere har allerede gjort nok feil, og det er stor vrede over Israel.

Så forlot de våpnene og fangene foran lederne og hele forsamlingen.

Navngitte menn sto opp og tok hånd om fangene. De som var nakne blant dem, kledde de på av byttet. De gav dem klærne, sandaler, mat og drikke, og salvet dem med olje. De satte de svakeste blant dem på esler og førte dem til Jeriko, Palmebyen, til deres brødre. Så vendte de tilbake til Samaria.

På den tiden sendte kong Akas bud til kongene av Assur for å få hjelp.

Edomittene hadde på nytt kommet og slått Juda og tatt noen som fanger.

Filisterne hadde også gjort innfall i byene i lavlandet og i Negev i Juda. De hadde erobret Bet-Sjemesj, Ajalon, Gederot, Soko med dens landsbyer, Timna med dens landsbyer og Gimzo med dens landsbyer, og de bosatte seg der.

For Herren ydmyket Juda på grunn av Akas, Israels konge, for han hadde forårsaket opprør i Juda og hadde vært svært troløs mot Herren.

Kongen av Assyria, Tiglath-Pileser, kom imot ham og plaget ham istedenfor å styrke ham.

For Akas plyndret Herrens hus og kongens hus og lederne, og ga det til Assyrias konge, men det hjalp ham ikke.

Under denne nød økte Akas sin troløshet mot Herren. Dette var kong Akas.

Han ofret til gudene i Damaskus, som hadde beseiret ham; for han sa: 'Kongen av Arams guder hjelper dem, så jeg skal ofre til dem, slik at de vil hjelpe meg.' Men de var årsak til hans nederlag og for hele Israel.

Akas samlet alle redskapene i Guds hus, og han knuste redskapene i Guds hus. Han stengte dørene til Herrens hus, og laget seg altere på hvert hjørne i Jerusalem.

I hver eneste by i Juda laget han offerhauger for å brenne røkelse til andre guder. Han vekket Herrens, sine fedres Guds, vrede.

Det som ellers er å fortelle om ham og hans veier, fra først til sist, er skrevet i boken om Judas og Israels konger.

Akas sov med sine fedre, og de gravla ham i byen, i Jerusalem. Men de førte ham ikke til Israels kongers graver. His sønn Hiskia ble konge etter ham.