Hizkija sendte bud til hele Israel og Juda og skrev også brev til Efraim og Manasse, for å komme til Herrens hus i Jerusalem, for å feire påske for Herren, Israels Gud.

Kongen, hans råd og hele menigheten i Jerusalem bestemte seg for å holde påsken i den andre måneden.

For de kunne ikke feire den på den vanlige tiden fordi prestene ikke hadde innviet seg i tilstrekkelig grad, og folket hadde ennå ikke samlet seg i Jerusalem.

Forslaget syntes godt i øynene på kongen og hele menigheten.

De bestemte å utlyse en kunngjøring over hele Israel, fra Be'er-Sheba til Dan, om å komme og feire påsken for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, for de hadde ikke feiret den i stort antall som skrevet.

Budene gikk ut med brevene fra kongen og hans rådsherrer over hele Israel og Juda, etter kongens befaling, og sa: «Israels barn, vend tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så vil han vende tilbake til dere som er igjen fra kongene i Assyrias hånd.

Vær ikke som deres fedre og brødre som var troløse mot Herren, deres fedres Gud, så han overga dem til ødeleggelse, som dere ser.

Vær nå ikke harde i nakken som deres fedre. Gi Herren hånden og kom til hans helligdom som han har helliget for alltid. Tjen Herren, deres Gud, så hans brennende vrede vil vende seg fra dere.

For dersom dere vender tilbake til Herren, skal deres brødre og barn finne barmhjertighet hos dem som har tatt dem fanget, og få vende tilbake til dette landet, for Herren, deres Gud, er nådig og barmhjertig og vil ikke vende sitt ansikt fra dere dersom dere vender tilbake til ham.»

Budbærerne gikk fra by til by i Efraims og Manasses land, og helt til Zebulun, men de ble gjort narr av og latterliggjort.

Likevel kom noen fra Asjer, Manasse og Zebulun og ydmyket seg og dro til Jerusalem.

I Juda var også Guds hånd til stede for å gi dem ett hjerte til å følge kongens og rådsherrenes befaling etter Herrens ord.

Så samlet mange mennesker seg i Jerusalem for å holde de usyrede brøds høytid i den andre måneden, en veldig stor forsamling.

De reiste seg og fjernet altrene som var i Jerusalem, og fjernet alle røkelsesaltrene og kastet dem i Kedron-dalen.

De slaktet påskelammet på den fjortende dagen i den andre måneden. Prestene og levittene ble da ydmyke og helliget seg og brakte brennoffer til Herrens hus.

De stod på sine plasser etter sin skikk, etter Moses, Guds manns lov, og prestene sprengte blodet og mottok det fra levittene.

For det var mange i forsamlingen som ikke hadde helliget seg. Derfor slaktet levittene påskelammene for alle som ikke var rene, for å hellige dem for Herren.

For en stor del av folket, mange fra Efraim, Manasse, Isaskar og Zebulun, hadde ikke renset seg, men de spiste påskelammet, i strid med det som er skrevet. Men Hizkija ba for dem og sa: «Måtte Herren, den gode, tilgi alle,

som har forberedt sitt hjerte til å søke Gud, Herren, sine fedres Gud, selv om de ikke er rene etter helligdommens forskrifter.»

Herren hørte Hizkija og helbredet folket.

Israels barn som var til stede i Jerusalem, feiret de usyrede brøds høytid i syv dager med stor glede. Dag etter dag lovpriste levittene og prestene Herren med kraftige instrumenter til Herren.

Hizkija talte vennlig til alle levittene som viste stor forståelse i Herrens tjeneste. Så feiret de høytiden i syv dager og ofret fredsoffer og priste Herren, sine fedres Gud.

Hele forsamlingen besluttet å holde høytiden i ytterligere syv dager, og de holdt den syv dager til med glede.

Hizkija, Judas konge, ga forsamlingen tusen okser og syv tusen sauer, og høvdingene ga også til forsamlingen tusen okser og ti tusen sauer. Et stort antall prester innviet seg da.

Hele Judas forsamling gledet seg, sammen med prestene og levittene og alle som var kommet fra Israel, og de fremmede som var kommet fra Israels land og de som bodde i Juda.

Det var stor glede i Jerusalem, for siden dagene til Salomo, Davids sønn, Israels konge, hadde det ikke vært slik i Jerusalem.

Prestene og levittene reiste seg og velsignet folket, og deres bønn ble hørt, og deres bønner nådde opp til hans hellige bolig i himmelen.