Etter disse hendelsene og denne sannheten kom Sankerib, kongen av Assyria, og invaderte Juda. Han slo leir mot de befestede byene og sa at han ville bryte dem opp.

Da Hiskia så at Sankerib kom og hadde til hensikt å føre krig mot Jerusalem,

rådførte han seg med sine ledere og sine tapre menn om å stenge vannkildene utenfor byen, og de hjalp ham.

En stor mengde mennesker samlet seg og stengte alle kildene og bekken som fløt gjennom området. De sa: 'Hvorfor skal kongene av Assyria komme og finne mye vann?'

Han tok mot til seg og bygde opp alle de delene som var brutt ned på muren. Han reiste tårnene og bygde en ny mur utenfor den. Han forsterket Millo i Davids by og laget mange våpen og skjold.

Han satte krigshøvedsmenn over folket og samlet dem ved torget ved byporten. Han oppmuntret dem med disse ordene:

'Vær sterke og modige! Frykt ikke og bli ikke redde for kongen av Assyria eller for hele hæren han har med seg, for det er flere med oss enn med ham.

Med ham er en menneskelig styrke, men med oss er Herren vår Gud til å hjelpe oss og kjempe våre kamper.' Og folket stolte på ordene fra Hiskia, kongen av Juda.

Etter dette sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem mens han selv og hele hans rike var ved Lakisj. De sa til Hiskia, kongen av Juda, og til hele Juda som var i Jerusalem:

'Så sier Sankerib, kongen av Assyria: Hva stoler dere på som gjør at dere oppholder dere omringet i Jerusalem?'

Hiskia bedrager dere til å gi dere over til å sulte og tørste. Han sier: 'Herren vår Gud vil redde oss fra kongen av Assyria.'

Har ikke Hiskia fjernet hans offerhauger og altere og sagt til Juda og Jerusalem: 'Dere skal tilbe foran et alter og på det alene tenne røkelse'?

Vet dere ikke hva jeg og mine fedre har gjort med alle folkene i andre land? Har deres guder maktet å berge sine land fra min hånd?

Hvem blant alle gudene i disse nasjonene, som mine fedre har ødelagt, kunne redde sitt folk fra min hånd, skulle da deres Gud kunne redde dere fra min hånd?

Ikke la Hiskia lure dere eller bedra dere på denne måten. Tro ham ikke, for ingen gud av noe folk eller rike har kunnet redde sitt folk fra min hånd eller fra mine fedres hånd. Hvorfor skulle da deres Gud kunne redde dere fra min hånd?'

Hans tjenere talte enda mer mot Herren Gud og mot hans tjener Hiskia.

Han skrev også brev til å spotte Herren Israels Gud og talte imot ham. Han sa: 'Som gudenes av nasjonene i de andre landene ikke har reddet sine folk fra min hånd, slik skal heller ikke Hiskias Gud frelse sitt folk fra min hånd.'

De ropte høyt på jødiske til folket i Jerusalem som var på muren for å skremme og forvirre dem, slik at de kunne innta byen.

De talte om Jerusalems Gud som om han var en av gudene til de andre folkeslagene, skapt av menneskehender.

Kongen Hiskia og profeten Jesaja, Amos' sønn, ba om dette og ropte til himmelen.

Da sendte Herren en engel som utslettet alle tapre krigere, ledere og sjefer i leiren til Assyrias konge. Så vendte han tilbake til sitt eget land i skam. Da han kom inn i sitt gudshus, drepte noen av hans egne sønner ham med sverd.

Så frelste Herren Hiskia og folket i Jerusalem fra Sankerib, kongen av Assyria, og fra alle andre. Han ga dem ro på alle kanter.

Mange brakte gaver til Herren til Jerusalem og kostbare gaver til Hiskia, kongen av Juda. Fra da av opphøyde alle nasjonene Hiskia.

På den tiden ble Hiskia syk og var nær ved å dø. Han ba til Herren, som svarte ham og ga ham et tegn.

Men Hiskia gjengjeldte ikke for velgjerningene som var gjort mot ham, for hans hjerte ble hovmodig. Derfor kom Guds vrede over ham og over Juda og Jerusalem.

Men Hiskia ydmyket seg for sitt hovmodige hjerte, han og innbyggerne i Jerusalem, og Herrens vrede kom ikke over dem i Hiskias dager.

Hiskia hadde meget rikdom og ære. Han laget seg forrådskamre for sølv, gull, kostbare steiner, krydder, skjold og alle slags verdifulle saker.

Han laget også lagre for korn, ny vin og olje, og han sørget for båser for alle slags dyr og fjøs for buskap.

Han bygde byer og fikk store flokker av sauer og kveg, for Gud hadde gitt ham meget stor rikdom.

Det var også han, Hiskia, som stengte øvre kilde til Gihon og ledet vannet rett ned til vestenfor Davids by. Hiskia hadde framgang i alt han foretok seg.

Så på samme tid som Babylons høvdinger sendte folk for å forhøre seg om tegnet som hadde skjedd i landet, forlot Gud ham for å prøve ham og for å erkjenne alt som var i hans hjerte.

Resten av Hiskias gjerninger og hans fromhet, se, det er skrevet i visjonen til Jesaja, sønn av Amos, profeten, og på boken til kongene av Juda og Israel.

Og Hiskia sovnet inn hos sine fedre, og de begravde ham på stigningen til Davids sønners gravsteder. Hele Juda og Jerusalems innbyggere æret ham ved hans død. Og Manasse, sønnen hans, ble konge etter ham.