Manasse var tolv år gammel da han ble konge, og han regjerte femtifem år i Jerusalem.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, etter de avskyelige handlingene til de folkeslagene som Herren hadde drevet ut for Israels barn.

Han gjenoppbygde offerhaugene som hans far Hiskia hadde ødelagt, reiste altere for Baalene, laget Asjera-stolper og tilbad hele himmelens hærskare og dyrket dem.

Han bygde altere i Herrens hus, om hvilket Herren hadde sagt: „I Jerusalem skal mitt navn være for evig.“

Han bygde altere for hele himmelens hærskare i begge forgårdene til Herrens tempel.

Han lot sine sønner gå gjennom ilden i Hinnoms sønns dal, drev med spådomskunster og trolldom, og rådspurte dødningemanere og åndemanere. Han gjorde mye ondt i Herrens øyne og vakte hans harme.

Han satte et skåret avgudsbilde som han hadde laget, i Guds hus, som Gud hadde sagt til David og til hans sønn Salomo: „I dette huset, og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer, vil jeg for alltid grunnfeste mitt navn,“

og jeg vil ikke la Israel vandre bort fra landet jeg ga deres fedre, dersom de holder seg til å gjøre alt jeg har befalt dem etter hele loven, forskriftene og budene gitt ved Moses.

Men Manasse forførte Juda og Jerusalems innbyggere til å gjøre mer ondt enn de folkeslagene som Herren hadde utryddet for Israels barn.

Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre.

Da lot Herren Assyrias konges hærførere komme over dem som fanget Manasse med kroken, bandt ham med bronse lenker og førte ham til Babylon.

Da han var i nød, bønnfalt han Herren sin Gud og ydmyket seg mye for sine fedres Gud.

Han ba til ham, og Gud lot seg bevege av hans bønn, hørte hans anger og førte ham tilbake til Jerusalem og til hans rike. Da visste Manasse at Herren er Gud.

Etter dette bygde han en ytre mur utenfor Davids byen, vest for Gihon i dalen, opp til Fiskeporten, og rundt Ofel håndverket meget høy. Han satte også befalingsmenn i alle de befestede byene i Juda.

Han fjernet de fremmede gudene og avgudsbildet fra Herrens hus, samt alle de altrene han hadde bygd på Herrens tempelhøyde og i Jerusalem, og kastet dem utenfor byen.

Han gjenoppbygde Herrens alter og ofret fredsofre og lovofre på det, og befalte Juda å tjene Herren Israels Gud.

Men folket fortsatte å ofre på offerhaugene, bare til Herren deres Gud.

Manasses øvrige historie og hans bønn til sin Gud, og seerne som talte til ham i Herrens, Israels Guds, navn, er skrevet ned i Israels kongers krønike.

Hans bønn og hvordan Gud lot seg bevege av ham, hele hans syndfullhet og hans svik, og stedene hvor han bygde offerhauger og satte opp Asjera-stolper og utskårne bilder, før han ydmyket seg, det er skrevet i seernes krønike.

Manasse sov hos sine fedre, og man begravde ham i hans hus. Hans sønn Amon ble konge etter ham.

Amon var to og tyve år gammel da han ble konge, og han regjerte to år i Jerusalem.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans far Manasse hadde gjort. Til alle de utskårne bildene som hans far Manasse hadde laget, ofret Amon og tjente dem.

Men han ydmyket seg ikke for Herren som hans far Manasse hadde ydmyket seg, men Amon økte sin skyld mer og mer.

Hans tjenere sammensverget seg mot ham og drepte ham i hans eget hus.

Men folkene i landet slo ihjel alle som hadde sammensverget mot kong Amon, og de gjorde hans sønn Josjia til konge i hans sted.