Josjia holdt en påske i Jerusalem for Herren, og de slaktet påskelammet den fjortende dagen i den første måneden.

Han sørget for at prestene sto på sine poster, og styrket dem for tjenesten i Herrens hus.

Han sa til levittene som lærte hele Israel, de som var helliget til Herren: «Sett den hellige arken i huset som Salomo, Davids sønn, Israels konge, bygde. Dere skal ikke lenger bære den på skuldrene. Tjen nå Herren deres Gud og hans folk Israel.

Forbered dere etter deres familier, etter deres avdelinger, i henhold til Davids, Israels konges, skrive, og hans sønn Salomos forskrifter.

Stå på hellig grunn, hver avdeling med sine brødre, sønnene av folket, og levittiske familier.

Slakt påskelammet, hellige dere, og forbered det for deres brødre til å gjøre etter Herrens ord gjennom Moses.

Josjia gav folket, alle som var tilstede, småfe til påskelammene - tretti tusen stykker og tre tusen storfe - fra kongens eiendom.

Hans høvdinger gav frivillige gaver til folket, til prestene, og levittene. Hilkia, Sakarja og Jehiel, lederne for Guds hus, gav prestene to tusen sekshundre småfe og tre hundre storfe.

Konanja og hans brødre, Sjemaja, Netanel og Hasjabja, Jeiel og Jozabad, overhodene for levittene, gav levittene fem tusen småfe og fem hundre storfe til påskeoffer.

Så ble tjenesten ordnet, og prestene sto på sine plasser, og levittene etter sine avdelinger, i henhold til kongens befaling.

De slaktet påskelammene, og prestene sprengte ut blodet mens levittene flådde dyrene.

De fjernet brennofferet for å gi det til folket etter avdelinger, slik det står skrevet i Moseboken; og slik gjorde de med storfeet.

De stekte påskelammene på ild i henhold til forskriften, og de hellige gjenstandene ble kokt i gryter, panner og fat og delt ut raskt til hele folket.

Deretter forberedte de for seg selv og for prestene; for prestene, Arons barn, var opptatt med brennofferet og fettet til natten kom, og levittene forberedte for seg selv og for prestene, Arons barn.

Sangerne, Asafs sønner, var på plass slik det var bestemt av David, Asaf, Heman og Jeduthun, kongens seer; og portvaktene var ved hver port, de trengte ikke å forlate sin tjeneste, fordi deres brødre, levittene, forberedte for dem.

Så ble hele Herrens tjeneste satt i stand den dagen, for å holde påsken og ofre brennoffer på Herrens alter, som kong Josjia hadde befalt.

Og Israels barn, som var til stede, feiret påsken på den tiden, og de feiret de usyrede brøds høytid i syv dager.

Ingen påske som denne hadde blitt holdt i Israel siden Samuels profets dager; ingen av Israels konger hadde holdt en slik påske som Josjia, prestene, levittene, alle Juda og Israel, som var til stede, og Jerusalems innbyggere.

Denne påsken ble holdt i Josjias attende regjeringsår.

Etter alt dette, da Josjia hadde satt huset i stand, dro Neko, kongen av Egypt, opp for å kjempe ved Karkemisj ved Eufrat, og Josjia gikk ut mot ham.

Men han sendte budbringere til ham og sa: «Hva har jeg med deg å gjøre, konge av Juda? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot huset som jeg kjemper mot. Gud har befalt meg å skynde meg. Avstå fra å blande deg med Gud som er med meg, så han ikke ødelegger deg.»

Josjia vendte ikke ansiktet fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham; han hørte ikke på Nekos ord, som var fra Guds munn, og kom inn for å kjempe i Megiddos dal.

Bueskytterne skjøt kong Josjia, og kongen sa til sine tjenere: «Før meg bort, for jeg er alvorlig såret.»

Hans tjenere tok ham ut av vognen og satte ham i hans andre vogn og førte ham til Jerusalem; og han døde og ble begravd i sine fedres graver. Hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.

Jeremia sang en klagesang over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene talte om Josjia i sine klagesanger til denne dag; og de laget en forskrift for Israel, og de er skrevet ned i klagesangene.

Josjias øvrige handlinger og hans fromheter, som er skrevet i Herrens lovbok,

og hans handlinger, både de første og de siste, se, de er skrevet i Israels og Judas kongers bok.