Folket i landet tok Joahas, sønn av Josjia, og gjorde ham til konge i Jerusalem i stedet for hans far.

Joahas var tjuetre år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder.

Kongen av Egypt avsatte ham i Jerusalem og påla landet en bot på hundre talenter sølv og en talent gull.

Kongen av Egypt gjorde hans bror Eljakim til konge over Juda og Jerusalem og forandret navnet hans til Jojakim. Neko tok Joahas og førte ham til Egypt.

Jojakim var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år. Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne.

Nebukadnesar, kongen av Babel, kom mot ham, bandt ham i bronse lenker og førte ham til Babel.

Nebukadnesar tok også med seg noen av redskapene i Herrens hus til Babel og la dem i sitt tempel.

Resten av Jojakims gjerninger, de avskyeligheter han gjorde, og det som ble funnet mot ham, er skrevet i boken om Israels og Judas konger. Hans sønn Jojakin ble konge etter ham.

Jojakin var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder og ti dager. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.

Ved årsskiftet sendte kong Nebukadnesar og hentet ham til Babel med kostbare gjenstander fra Herrens hus. Han gjorde hans bror Sidkia til konge over Juda og Jerusalem.

Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år.

Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne. Han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte på Herrens vegne.

Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde latt ham sverge ved Gud. Han stivnet i nakken og forherdet sitt hjerte så han ikke vendte om til Herren, Israels Gud.

Alle prestefyrstene og folket var også svært illojale etter alle hedningefolkenes avskyeligheter. De gjorde Herrens hus i Jerusalem urent.

Herren, deres fedres Gud, sendte dem budskap gjennom sine sendebud, gang på gang, for han hadde medlidenhet med sitt folk og sin bolig.

Men de gjorde narr av Guds budbærere, foraktet hans ord og spottet hans profeter, inntil Herrens vrede mot hans folk ikke lenger kunne helbredes.

Da lot han kaldeerkongen komme mot dem. Denne drepte deres unge menn med sverdet i deres hellige hus. Han hadde ingen medlidenhet med hverken ung mann, jomfru, gammel eller skrøpelig. Gud overgav dem alle i hans hånd.

Han tok med seg alle redskapene fra Guds hus, store og små, og skattene i Herrens hus og kongens og hans høvdingers skatter, og førte alt til Babel.

De brente Guds hus, rev ned murene i Jerusalem, og brente alle palasser med ild og ødela alle kostbare gjenstander.

De som unnslapp sverdet, førte han til Babel, og de ble hans tjenere og hans sønners tjenere, helt til perserkongedømmet kom til makten.

For å oppfylle Herrens ord gjennom Jeremias' munn, hvilte landet sine sabbater; hele tiden det lå øde, hadde det sabbat, inntil sytti år var fullt.

I det første året av perserkongen Kyros, for å fullføre Herrens ord gjennom Jeremia, vakte Herren perserkongen Kyros' ånd, så han lot proklamasjoner gå gjennom hele sitt rike og skrev også ned:

Så sier Kyros, kongen av Persia: 'Alle rikene på jorden har Herren, himmelens Gud, gitt meg. Og han har pålagt meg å bygge ham et hus i Jerusalem, som er i Juda. Hvem blant dere tilhører hans folk? Måtte Herren, hans Gud, være med ham, og må han gå opp.'