Da sa Salomo: Herren har sagt at Han vil bo i tåken.

Så har jeg bygget et hus for deg, en fast bolig hvor du kan bo for alltid.

Så vendte kongen sitt ansikt og velsignet hele forsamlingen av Israel, mens hele forsamlingen av Israel stod.

Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David, og med sine hender har oppfylt det, idet han sa:

'Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av Egyptens land, valgte jeg ikke noen by blant Israels stammer til å bygge et hus hvor mitt navn skulle være. Heller ikke valgte jeg noen mann til å være fyrste over mitt folk Israel.'

'Men jeg har valgt Jerusalem, for at mitt navn skal være der, og jeg har valgt David til å være over mitt folk Israel.'

Det var Davids, min fars, ønske å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.

Men Herren sa til min far David: 'Fordi det har vært ditt ønske å bygge et hus for mitt navn, har du gjort godt ved dette ønske.'

Men det er ikke du som skal bygge huset, men din sønn som skal komme fra ditt eget legeme; han skal bygge et hus for mitt navn.'

Herren har nå oppfylt sitt ord som Han talte. Jeg har reist meg etter min far David og sitter på Israels trone, som Herren sa, og jeg har bygget huset for navnet til Herren, Israels Gud.

Der har jeg satt arken som inneholder Herrens pakt, den som Han inngikk med Israels barn.

Så stod Salomo foran Herrens alter, i nærvær av hele Israels forsamling, og løftet hendene sine.

For Salomo hadde laget en kobberplatform fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy, og satt den midt i forgården. Han stod på den, knelte foran hele Israels forsamling, og løftet hendene mot himmelen.

Han sa: 'Herre, Israels Gud, det er ingen Gud som deg i himmelen eller på jorden, du som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer foran deg av hele sitt hjerte.

Du har holdt din tjener David, min far, det du lovet ham. Du talte med din munn og har oppfylt det med din hånd, som det er i dag.

Og nå, Herre Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du lovte ham da du sa: 'Det skal aldri mangle en mann foran meg som sitter på Israels trone, så lenge dine barn vokter sine veier og vandrer i min lov, slik du har vandret foran meg.'

Og nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli bekreftet, det som du har talt til din tjener David.

Men kan virkelig Gud bo sammen med menneskene på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette huset som jeg har bygget!

Likevel, vend ditt ansikt mot din tjeners bønn og påkallelse, Herre min Gud, og hør ropet og bønnen som din tjener ber foran deg:

at dine øyne må være åpne dag og natt mot dette huset, mot det stedet hvor du sa at du ville sette ditt navn. Hør den bønn som din tjener ber mot dette stedet.

Hør ropene og bønnene fra din tjener og ditt folk Israel, når de ber mot dette stedet. Hør fra ditt bosted i himmelen, og når du hører, tilgi.

Hvis noen synder mot sin neste og de pålegges en ed og kommer for å sverge foran ditt alter i dette huset,

hør fra himmelen og handle; døm dine tjenere, idet du gir den skyldige som han fortjener og vedkjenner den rettferdige ved å gi ham etter hans rettferdighet.

Når ditt folk Israel blir slått foran fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake og bekjenner ditt navn og ber og bønnfaller deg i dette huset,

hør fra himmelen og tilgi ditt folk Israels synd og bring dem tilbake til det landet du ga dem og deres fedre.

Når himmelen lukkes og det ikke er regn fordi de har syndet mot deg, hvis de ber mot dette stedet, bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd når du tukter dem,

så hør fra himmelen og tilgi dine tjenere og ditt folk Israels synd, når du lærer dem den gode veien de skal vandre, og gi regn på din jord som du har gitt ditt folk til arv.

Når det er hungersnød i landet, når det er pest, viss visne, milde, gresshopper eller larver invaderer, når fienden omringer dem i landets byer, uansett hvilken plage eller sykdom det måtte være,

hvert bønn- og bønnfall som åpner seg fra et menneske eller hele ditt folk Israel, når de kjenner hver sin plage og sin smerte og strekker ut hendene mot dette huset,

så hør fra himmelen, ditt boligsted, og tilgi; gi hver mann etter hans veier, du som kjenner hans hjerte. For du alene kjenner menneskenes hjerter,

slik at de kan frykte deg og vandre på dine veier alle dager slik de lever på jorden du ga våre fedre.

Også den fremmede, som ikke hører til ditt folk Israel, men kommer fra et fremmed land for ditt store navns skyld og for din sterke hånd og utstrakte arm, når de kommer og ber mot dette huset,

så hør fra himmelen, ditt boligsted, og gjør alt som den fremmede roper til deg om, for at alle jordens folk skal kjenne ditt navn og frykte deg, slik som ditt folk Israel gjør, og vite at ditt navn er nevnt over dette huset som jeg har bygget.

Når ditt folk går ut i krig mot deres fiender på veien du sender dem, og de ber til deg mot denne byen som du har valgt og det huset som jeg har bygget for ditt navn,

hør fra himmelen deres bønn og bønnfall, og håndhev deres sak.

Når de synder mot deg – for det er ingen som ikke synder – og du blir vred på dem og overgir dem til fiender, og de som tar dem til fange fører dem bort til et land, fjernt eller nært,

og de vender om i hjertet i det landet hvor de er ført i fangenskap, og vender om og ber og bønnfaller deg i sitt fangenskaps land og sier: ‘Vi har syndet, handlet ille og gjort urett’,

og de vender helt om til deg av hele sitt hjerte og hele sin sjel i sine fienders land, hvor de er ført i fangenskap, og de ber mot deres land som du har gitt deres fedre, byen som du har valgt, og huset som jeg har bygget for ditt navn,

hør da fra himmelen, ditt boligsted, deres bønn og bønnfall, håndhev deres sak og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.

Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører være lydhøre for bønnen fra dette stedet.

Reis deg nå, Herre Gud, til din hvilested, du og din styrkes ark. La dine prester, Herre Gud, kle seg med frelse, og la dine fromme glede seg i det gode.

Herre Gud, vend ikke bort ditt ansikt fra din salvede; husk den nåde du har vist din tjener David.