Ahab hadde sytti sønner i Samaria. Jehu skrev brev og sendte dem til Samaria, til lederne i Jisre'el, de eldste og førsørgerne av Akabs hus, som sa:

«Så snart dette brevet når dere, siden dere har deres herres sønner med dere, og dere har vogner og hester, en befestet by og våpen,

så skal dere utvelge den beste og mest rette av deres herres sønner, sette ham på hans fars trone, og kjempe for deres herres hus.»

Men de ble svært redde og sa: «Se, to konger kunne ikke stå imot ham, hvordan kan vi da stå imot?»

De som var over huset og byen, de eldste og de som fostret Akabs barn, sendte bud til Jehu og sa: «Vi er dine tjenere og vil gjøre alt du sier til oss; vi vil ikke gjøre noen til konge. Gjør det som er godt i dine øyne.»

Da skrev han et annet brev til dem og sa: «Hvis dere er med meg og lytter til meg, ta da hodene av deres herres sønner og kom til meg i Jisre'el i morgen ved denne tiden.» Nå var kongens sønner, sytti menn, hos byens stormenn, som oppfostret dem.

Da brevet kom til dem, tok de kongens sønner og slaktet dem, sytti menn. De la deres hoder i kurver og sendte dem til Jehu i Jisre'el.

En budbringer kom og rapporterte til ham: «De har brakt hodene av kongens sønner.» Han sa: «Legg dem i to hauger ved inngangen til porten til i morgen tidlig.»

Neste morgen sto han og sa til alle folket: «Dere er rettferdige. Se, jeg gjorde en sammensvergelse mot min herre og drepte ham, men hvem slo da alle disse i hjel?

Vit nå at intet av Herrens ord som Han har talt mot Akabs hus, skal falle til jorden; for Herren har gjort det som Han talte gjennom sin tjener Elia.»

Så slo Jehu alle som var igjen av Akabs hus i Jisre'el, alle hans stormenn, slektninger og prester, slik at han ikke lot noen bli igjen.

Deretter dro Jehu og gikk til Samaria. På veien der han var kommet til Bet-Eked-Haroim,

møtte han brødrene til Akasja, kongen av Juda, og spurte: «Hvem er dere?» De svarte: «Vi er brødrene til Akasja, og vi kommer ned for å hilse på kongens sønner og dronningmors sønner.»

Da sa han: «Grip dem levende!» Og de grep dem levende og slaktet dem ved Bet-Ekeds brønn, førtito mann, og han sparte ikke en av dem.

Da han dro derfra, fant han Jonadab, sønn av Rekab, som kom for å møte ham. Jehu hilste på ham og sa: «Er ditt hjerte rett med mitt, som mitt hjerte er med ditt?» Jonadab svarte: «Det er det!» Da sa Jehu: «Gi meg din hånd.» Han ga ham sin hånd, og Jehu lot ham stige inn til seg i vognen.

Han sa: «Følg meg og se min nidkjærhet for Herren.» Så lot han ham kjøre med seg i sin vogn.

Da han kom til Samaria, slo han alle som var igjen av Akabs hus i Samaria, til han hadde utslettet dem, i samsvar med Herrens ord som Han hadde talt til Elia.

Så samlet Jehu alt folket og sa til dem: «Ahab tjente Baal litt, men Jehu vil tjene ham mye.

Kall nå til meg alle Baals profeter, alle hans tjenere og prester; la ingen mangle, for jeg skal ofre et stort offer til Baal. Enhver som mangler, skal ikke leve.» Men Jehu handlet i list, for å ødelegge alle dem som tilbad Baal.

Jehu sa: «La en hellig forsamling for Baal kunngjøres.» Og de kunngjorde det.

Så sendte Jehu bud gjennom hele Israel, og alle Baals tilbedere kom. Det var ingen som ikke kom. De gikk inn i Baals hus, og det var fullt fra vegg til vegg.

Da sa Jehu til den som var over kleskammeret: «Ta fram klær til alle Baals tilbedere.» Så tok han fram klærne til dem.

Jehu og Jonadab, Rekabs sønn, gikk inn i Baals hus, og han sa til Baals tilbedere: «Se godt etter og forsikre dere om at det ikke er noen av Herrens tjenere her sammen med dere, men bare Baals tilbedere.»

Så gikk de inn for å ofre slaktoffer og brennoffer. Men Jehu hadde stilt åtti mann utenfor og sagt: «Den som lar noen av de mennene jeg overgir i deres hender slippe unna, skal selv bøte med sitt liv.»

Da han var ferdig med å ofre brennofferet, sa Jehu til vaktene og lederne: «Gå inn og slå dem i hjel! La ingen slippe ut.» Så slo vaktene og lederne dem med sverdet og kastet likene ut, og de gikk til byen der Baals tempel var.

De brakte Baals billedstøtter ut av templet og brente dem.

De rev ned Baals billedstøtte og rev også ned Baals tempel, og gjorde det til en søppelplass, som det er til denne dag.

Slik utryddet Jehu Baal fra Israel.

Men fra Jeroboams synder, som han hadde fått Israel til å synde, vendte ikke Jehu seg bort, nemlig gullkalvene i Betel og Dan.

Herren sa til Jehu: «Fordi du har gjort godt med å utføre det som er rett i Mine øyne, og har gjort mot Akabs hus alt som lå i Mitt hjerte, skal dine etterkommere sitte på Israels trone til fjerde generasjon.»

Men Jehu var ikke nøye med å følge Herrens, Israels Guds, lov av hele sitt hjerte. Han vendte ikke bort fra syndene til Jeroboam, som han hadde fått Israel til å synde.

I de dager begynte Herren å skjære deler av Israel av. Hazael slo dem i hele Israels grenseområde.

Fra Jordan, mot øst, hele Gileads land, gadittene, rubenittene, og manassittene, fra Aroer ved Arnon-elven til Gilead og Basan.

De øvrige hendelsene i Jehus liv, alt han gjorde, og all hans velde, står skrevet i boken om Israels kongers krønike.

Jehu sov med sine forfedre, og de begravde ham i Samaria. Hans sønn Joakas ble konge etter ham.

Jehu regjerte over Israel i tjueåtte år i Samaria.