Joas var syv år gammel da han ble konge.

I det syvende året av Jehus regjering ble Joas konge, og han regjerte i førti år i Jerusalem. Hans mor het Sebja og var fra Beer-Sheba.

Joas gjorde det som var rett i Herrens øyne alle de dager da presten Jojada veiledet ham.

Men offerhaugene ble ikke fjernet; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på haugene.

Joas sa til prestene: 'Alle de hellige gaver som blir brakt til Herrens hus, både de faste avgiftene og de frivillige gavene, skal prestene samle inn, hver fra sin bekjent, og bruke til å reparere skader på huset hvor det finnes skader.'

Men i kong Joas' tjuetredje år hadde prestene ennå ikke reparert noe av skadene på huset.

Da kalte kong Joas til seg presten Jojada og de andre prestene og sa til dem: 'Hvorfor reparerer dere ikke skadene på huset? Ta ikke lenger penger fra deres kjente, men gi dem til de nødvendige reparasjonene på huset.'

Prestene samtykket i at de ikke lenger skulle ta penger fra folket, heller ikke reparere skadene på huset.

Så tok presten Jojada en kiste, laget et hull i lokket og satte den ved siden av alteret, på høyre side når man kom inn i Herrens hus. Prestene som holdt vakt ved døren la alle pengene som ble brakt til Herrens hus i kisten.

Så snart de så at det var mye penger i kisten, kom kongens skriver og øverstepresten og tømte kisten og talte pengene som ble funnet i Herrens hus.

De ga de opptalte pengene til arbeiderne som hadde tilsyn med Herrens hus. Disse brukte dem til tømmermennene og bygningsmennene som arbeidet i Herrens hus.

De brukte også pengene til murere og steinhuggere, samt til innkjøp av tømmer og hugget stein, for å reparere skadene på Herrens hus, og til alt som ble brukt på huset for å styrke det.

Men av de pengene som ble brakt til Herrens hus ble det ikke laget sølvskåler, lysesakser, boller, trompeter eller andre gjenstander av gull eller sølv.

Pengene ble i stedet gitt til arbeiderne, og de brukte dem til å reparere Herrens hus.

De regnskapsførte ikke overfor de menn som mottok pengene og ga dem videre til arbeiderne, for de handlet trofast.

Penger for skyldofferet og pengeofferet for synder ble ikke brakt til Herrens hus; de tilhørte prestene.

Da dro Hazael, kongen av Syria, opp og angrep Gat og erobret det. Deretter vendte han blikket mot Jerusalem.

Joas, kongen av Juda, tok alle de hellige gaver som hans fedre, kongene av Juda, Josjafat, Joram og Ahasja, hadde helliget, og sine egne hellige gaver, samt alt gull som fantes i skattkamrene i Herrens hus og i kongens hus, og sendte det til Hazael, kongen av Syria. Da dro han bort fra Jerusalem.

Resten av Joas’ historie, alt han gjorde, står skrevet i boken om Judas kongers historie.

Hans tjenere sto opp mot ham, dannet en sammensvergelse og drepte Joas i Millo-huset på veien ned til Silla.

Jozakar, sønn av Sjem’at, og Jozabad, sønn av Sjomer, hans tjenere, slo ham i hjel, og han døde. Han ble gravlagt med sine fedre i Davidsbyen, og hans sønn Amasja ble konge etter ham.