I det tjuesjuende året av Jeroboam, kongen i Israel, begynte Asarja, sønn av Amasja, å regjere som konge i Juda.

Han var seksten år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i femtito år. Hans mors navn var Jekolja fra Jerusalem.

Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, akkurat som hans far Amasja hadde gjort.

Men høydene ble ikke fjernet. Folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på høydene.

Herren slo kongen med spedalskhet til den dag han døde, og han bodde i et avsides hus. Jotam, kongens sønn, var satt over palasset og dømte folkets saker.

Resten av Asarjas historie og alt han gjorde, er skrevet ned i boken om Judas kongers krønike.

Asarja ble begravet med sine fedre i Davids by, og hans sønn Jotam ble konge etter ham.

I det trettiåttende året av Asarja, kongen i Juda, ble Sakarja, sønn av Jeroboam, konge over Israel i Samaria. Han regjerte i seks måneder.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, som hans fedre hadde gjort. Han vendte seg ikke bort fra Jeroboam, Nebats sønns synder, som hadde fått Israel til å synde.

Sallum, sønn av Jabesj, konspirerte mot ham, slo ham og drepte ham offentlig, og ble konge etter ham.

Resten av Sakarjas historie er nedtegnet i boken om Israels kongers krønike.

Dette var Herrens ord som Han hadde talt til Jehu: Dine etterkommere i fjerde generasjon skal sitte på Israels trone. Og slik ble det.

Sallum, sønn av Jabesj, ble konge i det tretti-niende året av Ussia, kongen av Juda. Han regjerte en måned i Samaria.

Menahem, sønn av Gadi, dro opp fra Tirsa til Samaria og slo og drepte Sallum, sønn av Jabesj, og ble konge etter ham.

Resten av Sallums historie og den konspirasjonen han sto bak, er skrevet ned i boken om Israels kongers krønike.

På den tiden slo Menahem Tifsah og alt som var i den, og grensene deres fra Tirsa, fordi de ikke åpnet portene for ham. Han slo byen og alle de gravide kvinnene der.

I det tretti-niende året av Asarja, kongen i Juda, ble Menahem, sønn av Gadi, konge over Israel. Han regjerte i ti år i Samaria.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vendte ikke bort fra Jeroboam, Nebats sønns synder, som hadde fått Israel til å synde hele sitt liv.

Pul, kongen av Assyria, kom opp mot landet, og Menahem gav Pul tusen talenter sølv for å sikre at han skulle støtte ham i å styrke kongeriket i hans hender.

Menahem skaffet til veie pengene ved å pålegge Israels rike en tung skatt, hver mektige mann måtte gi femti sjekler sølv til kongen av Assyria. Så dro kongen av Assyria bort og ble ikke værende der i landet.

Resten av Menahems historie og alt han gjorde, er skrevet ned i boken om Israels kongers krønike.

Menahem ble begravet med sine fedre, og hans sønn Pekahja ble konge etter ham.

I det femtiende året av Asarja, kongen av Juda, ble Pekahja, sønn av Menahem, konge over Israel i Samaria. Han regjerte i to år.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vendte ikke bort fra Jeroboam, Nebats sønns synder, som hadde fått Israel til å synde.

Pekah, sønn av Remalja, hans offiser, konspirerte mot ham og drepte ham i Samaria i kongens palass, sammen med Argob og Arieh. Han hadde med seg femti menn fra Gilead, og de drepte ham og ble konge etter ham.

Resten av Pekahjas historie og alt han gjorde, er skrevet ned i boken om Israels kongers krønike.

I det femtiandre året av Asarja, kongen av Juda, ble Pekah, sønn av Remalja, konge over Israel i Samaria. Han regjerte i tjue år.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vendte ikke bort fra Jeroboam, Nebats sønns synder, som hadde fått Israel til å synde.

I Pekahs dager kom Tiglat-Pileser, kongen av Assyria, og tok Ijon, Abel-Bet-Maaka, Janoah, Kedesh, Hazor, Gilead og Galilea, hele Naftalis land, og førte folket bort til Assyria.

Hosja, sønn av Ela, konspirerte mot Pekah, sønn av Remalja, slo ham og drepte ham og ble konge etter ham i det tjuende året av Jotam, sønn av Ussia.

Resten av Pekahs historie og alt han gjorde, er skrevet ned i boken om Israels kongers krønike.

I det andre året av Pekah, sønn av Remalja, kongen av Israel, ble Jotam, sønn av Ussia, konge i Juda.

Han var fem og tyve år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i seksten år. Hans mors navn var Jerusa, datter av Sadok.

Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, akkurat som hans far Ussia hadde gjort.

Men høydene ble ikke fjernet. Folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på høydene. Han bygde den øvre porten til Herrens hus.

Resten av Jotams historie og alt han gjorde, er skrevet ned i boken om Judas kongers krønike.

I de dager begynte Herren å sende Resin, kongen av Aram, og Pekah, sønn av Remalja, mot Juda.

Jotam ble gravlagt med sine fedre i Davids by, hans far. Hans sønn Akas ble konge etter ham.