Det skjedde i det tredje året av Hosea, sønn av Ela, kongen av Israel, at Esekias, sønn av Akas, ble konge i Juda.

Han var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tjue ni år. Hans mors navn var Abi, datter av Sakarja.

Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, akkurat som hans far David hadde gjort.

Han fjernet offerhaugene, knuste stenstøttene, hugget ned Asjera-stolpene og knuste den kobberslangen som Moses hadde laget; for inntil da hadde Israels barn brent røkelse til den. De kalte den Nehusjtan.

Han stolte på Herren, Israels Gud, så det var ingen som han blant alle kongene i Juda, verken før ham eller etter ham.

Han holdt fast ved Herren; han vek ikke fra å følge ham, men holdt de bud som Herren hadde gitt Moses.

Og Herren var med ham; han hadde fremgang i alt han foretok seg. Han gjorde opprør mot kongen av Assyria og ville ikke tjene ham.

Han slo filisterne helt til Gaza og dets grenser, fra vakttårn til befestede byer.

I Esekias' fjerde regjeringsår, som var det syvende året til Hosea, sønn av Ela, Israels konge, kom Salmanassar, kongen av Assyria, opp mot Samaria og beleiret byen.

Etter tre år inntok de byen. Samaria ble erobret i det sjette året av Esekias, som var det niende året av Hosea, kongen av Israel.

Kongen av Assyria førte Israel bort til Assyria og bosatte dem i Halah, ved byen Habor, elven Gozan, og i Medias byer.

Dette skjedde fordi de ikke hørte på Herren sin Gud, men brøt hans pakt—alt det som Herrens tjener Moses hadde befalt. De verken hørte eller gjorde etter det.

I det fjortende året av kong Esekias' regjering kom Sankerib, kongen av Assyria, opp mot alle de befestede byene i Juda og tok dem.

Da sendte Esekias, kongen av Juda, bud til kongen av Assyria i Lakisj og sa: «Jeg har syndet. Vend tilbake, så skal jeg bære alt det du pålegger meg.» Og kongen av Assyria påla Esekias, kongen av Juda, tre hundre talent sølv og tretti talent gull.

Esekias ga ham alt sølvet som fantes i Herrens hus og i skattekammeret i kongepalasset.

På den tiden skar Esekias av dørene og dørtreskelen i Herrens tempel, som han selv hadde belagt med gull, og ga det til kongen av Assyria.

Kongen av Assyria sendte kommandanten, overhoffsjefen og overmunnskjenken med en stor hær fra Lakisj til kong Esekias i Jerusalem. De dro opp til Jerusalem og kom dit, og de inntok stilling ved vannledningen fra den øvre dam ved hovedveien til Vaskerens mark.

De ropte på kongen, men Eljakim, Hilkias sønn, som var hoffsjefen, og skriveren Sjebna, samt Joak, Asafs sønn, rikshoffmesteren, gikk ut til dem.

Overmunnskjenken sa til dem: «Si til Esekias: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er det du setter din lit til?

Du sier: De er bare tomme ord, råd og styrke for krig. Men hvem er det du stoler på, siden du har gjort opprør mot meg?

Se nå, du stoler på denne knekkstokken av en siv, på Egypt, som når noen støtter seg til den, vil den gli inn i hånden hans og stikke den. Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham.

Men sier dere til meg: Vi stoler på Herren vår Gud! Er det ikke han hvis offerhauger og altre Esekias fjernet, da han sa til Juda og Jerusalem: For dette alteret skal dere tilbe i Jerusalem?

Kom nå, vær så snill, slå vad med min herre, kongen av Assyria. Jeg vil gi deg to tusen hester hvis du kan skaffe ryttere som kan sette seg på dem.

Hvordan vil du da kunne avvise en eneste av de laveste tjenere hos min herre, enda du setter din lit til Egypt for vogner og ryttere?

Har jeg nå dratt opp mot dette sted for å ødelegge det uten Herrens vilje? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det!

Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sjebna og Joak til overmunnskjenken: «Snakk, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke til oss på judeisk i hørselsvidde av folket som er på muren.

Men overmunnskjenken svarte dem: «Har min herre sendt meg til å si disse tingene til din herre og deg, og ikke til de mennene som sitter på muren og vil spise sin egen ekskrementer og drikke sitt eget urin sammen med dere?

Så sto overmunnskjenken fram og ropte med høy røst på judeisk: «Hør ordet fra den store kongen, kongen av Assyria!

Så sier kongen: La ikke Esekias bedra dere, for han kan ikke redde dere fra min hånd.

Og la ikke Esekias få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil sikkert redde oss, og denne byen skal ikke bli gitt i kongen av Assyrias hånd.

Ikke hør på Esekias! Så sier kongen av Assyria: Gjør fred med meg og kom ut til meg. Så skal hver av dere spise frukten av sin egen vinranke og sitt eget fikentre, og drikke vannet fra sin egen cisterne.

Til jeg kommer og tar dere med til et land som er likt deres eget land, et land med korn og ny vin, et land med brød og vingårder, et land med oliventrær og honning, så dere kan leve og ikke dø. Men lytt ikke til Esekias når han villeder dere ved å si: Herren vil redde oss.

Har noen av gudene til andre nasjoner noensinne reddet sitt land fra kongen av Assyria?

Hvor er gudene til Hamat og Arpad? Hvor er gudene til Sefarvaim, Hena og Ivvah? Har de reddet Samaria fra min hånd?

Hvem blant alle gudene i disse landene har reddet sitt land fra min hånd, så skulle Herren redde Jerusalem fra min hånd?

Men folket var stille og svarte ham ikke et ord, for kongens bud lød: Dere skal ikke svare ham.

Så kom Eljakim, Hilkias sønn, hoffsjefen, og skriveren Sjebna og Joak, Asafs sønn, rikshoffmesteren, til Esekias med klærne revet i stykker, og fortalte ham hva overmunnskjenken hadde sagt.