Da det skjedde at Herren ville ta Elia opp til himmelen i en stormvind, gikk Elia og Elisja fra Gilgal.

Elia sa til Elisja: "Bli her, for Herren har sendt meg til Betel." Men Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg." Så gikk de ned til Betel.

Profetdisiplene som var i Betel, kom ut til Elisja og spurte: "Vet du at Herren vil ta din herre bort fra deg i dag?" Han svarte: "Ja, jeg vet det. Vær stille."

Elia sa til ham: "Bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg." Så kom de til Jeriko.

Profetdisiplene som var i Jeriko, kom bort til Elisja og sa: "Vet du at Herren vil ta din herre bort fra deg i dag?" Han svarte: "Ja, jeg vet det. Vær stille."

Elia sa til ham: "Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan." Men Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg." Så gikk de begge av sted.

Femti av profetdisiplene gikk og sto på avstand, mens de to sto ved Jordans bredd.

Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet. Vannet delte seg til begge sider, og de gikk over på tørre bunnen.

Da de hadde kommet over, sa Elia til Elisja: "Be om hva du vil at jeg skal gjøre for deg før jeg blir tatt bort fra deg." Elisja svarte: "La meg få dobbelt del av din ånd."

Elia sa: "Du har bedt om noe vanskelig. Men hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, da skal du få det. Hvis ikke, så får du det ikke."

Mens de gikk og snakket sammen, kom det plutselig en ildvogn med ildhester og skilte de to. Elia dro opp til himmelen i stormvinden.

Elisja så det og ropte: "Min far, min far! Israels vogner og ryttere!" Han så ham ikke mer. Så grep han fatt i klærne sine og rev dem i to.

Elisja tok opp kappen som hadde falt av Elia, og gikk tilbake og sto ved Jordans bredd.

Han tok kappen som hadde falt av Elia, slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias Gud?" Da han slo på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.

Profetdisiplene fra Jeriko som sto på avstand, så det og sa: "Elias ånd hviler på Elisja." De kom ham i møte og bøyde seg til jorden for ham.

De sa til ham: "Her er femti sterke menn blant tjenerne dine. La dem gå og lete etter din herre. Kanskje Herrens Ånd har løftet ham opp og kastet ham ned på et fjell eller en dal." Men han sa: "Nei, dere skal ikke sende noen."

Men de presset ham til han skammet seg og sa: "Send dem da." Så sendte de femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.

Da de kom tilbake til Elisja som var i Jeriko, sa han til dem: "Sa jeg ikke at dere ikke skulle gå?"

Byens menn sa til Elisja: "Byen har en god beliggenhet, som min herre ser, men vannet er dårlig og jorden ufruktbar."

Han sa: "Bring meg en ny skål og legg salt i den." De brakte den til ham.

Så gikk han til kildens utspring, kastet saltet i den og sa: "Så sier Herren: Jeg har gjort dette vannet friskt. Aldri mer skal det føre til død eller ufruktbarhet."

Vannet ble friskt og har vært friskt til denne dag, slik Elisja hadde sagt.

Fra Jeriko gikk han opp til Betel. Mens han gikk på veien, kom noen små gutter ut av byen og spottet ham. De sa til ham: "Kom deg opp, din skalletopp! Kom deg opp, din skalletopp!"

Han snudde seg, så på dem og forbannet dem i Herrens navn. Da kom det to bjørner ut av skogen og rev i hjel førtito av guttene.

Fra der gikk han til Karmel-fjellet og derfra tilbake til Samaria.