Kongen sendte bud og samlet til seg alle de eldste av Juda og Jerusalem.

Så gikk kongen opp til Herrens hus, og alle mennene i Juda og alle innbyggerne i Jerusalem var med ham, samt prestene, profetene og hele folket, fra den minste til den største. Og han leste for dem alle ordene i paktsboken som var funnet i Herrens hus.

Kongen stod ved søylen og fornyet pakten for Herrens åsyn, å følge Herren og holde hans bud, vitnesbyrd og forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel, for å stadfeste ordene i denne pakt som var skrevet i denne boken. Hele folket bekreftet pakten.

Kongen befalte øverstepresten Hilkia, prestenes nestleder og dørvaktene å fjerne alle de redskapene som var laget for Baal, Asjera og hele himmelens hær fra Herrens tempel, og han brente dem utenfor Jerusalem på slettene ved Kidron-dalen, og asken fra dem førte han til Betel.

Han fjernet avgudsprestene som Judas konger hadde innsatt for å ofre på høydene i byene i Juda og rundt Jerusalem, samt de som ofret til Baal, solen, månen, stjernebildene og hele himmelens hær.

Asjera-stolpen førte han ut fra Herrens hus til Kidron-dalen utenfor Jerusalem, brente den der, knuste den til støv og kastet støvet på folkets graver.

Han rev ned de hellige husene hvor kvinnene vevde telt for Asjera, som var i Herrens hus.

Josjia førte alle prestene fra Judas byer og vanhelliget de høydene hvor prestene hadde ofret, fra Geba til Beersheba. Han rev ned høydene ved byportene, både ved inngangen til Josja, byhøvedsmannens port, og de som var til venstre ved byporten.

Selv om prestene ved høydene ikke gikk opp til Herrens alter i Jerusalem, spiste de likevel usyret brød blant sine brødre.

Josjia vanhelliget Tofet i Hinnoms sønns dal, slik at ingen skulle ofre sin sønn eller datter gjennom ilden til Molok.

Han fjernet hestene som Judas konger hadde viet til solen, ved inngangen til Herrens hus, i nærheten av kammeret til hofmannen Netan-Melek, som var plassert i forrådsrommet. Solens vogner brente han.

Kongen rev ned de altrene som Judas konger hadde bygget på taket, ovenpå Akas' øvre kammer, samt de altrene som Manasse hadde bygget i begge forgårdene av Herrens hus. Han knuste dem derfra og kastet støvet deres i Kidron-dalen.

Kongen vanhelliget også de høydene som lå foran Jerusalem, på høyre side av Ødeleggelsens Berg, som Salomo, Israels konge, hadde bygd for Asjtoret, sidonernes avskyelighet, for Kamosj, Moabs styggedom, og for Milkom, ammonittenes vederstyggelighet.

Han knuste steinstøttene og hogg ned Asjera-stolpene og fylte deres steder med menneskebein.

Og ved Betels alter og høyden, som Jeroboam, Nebats sønn, hadde bygd og som hadde fått Israel til å synde – også dette alteret og høyden rev Josjia ned. Han brente høyden og knuste den til støv, og han brente også Asjera-stolpen.

Josjia vendte seg om og så gravene som var der på fjellet. Han sendte og hentet beina ut av gravene og brente dem på alteret og vanhelliget det, i samsvar med Herrens ord som Guds mann hadde kunngjort, da han kunngjorde disse ordene.

Han spurte: «Hva er dette gravminnet jeg ser?» Byens menn sa til ham: «Det er graven til Guds mann som kom fra Juda og forkynte det du nå har gjort mot Betels alter.»

Han sa: «La ham hvile i fred. Ingen skal forstyrre knoklene hans.» Så lot de knoklene hans og knoklene til profeten som kom fra Samaria, være i ro.

Josjia fjernet også alle de helligdommene i Samarias byer, som Israels konger hadde bygd for å gjøre Herren rasende. Han gjorde med dem som han hadde gjort i Betel.

Han slaktet prestene ved høydene som var der, på altrene, og brente menneskebein på dem. Deretter dro han tilbake til Jerusalem.

Josjia befalte hele folket og sa: «Hold påskemåltid for Herren deres Gud, som det er skrevet i denne paktsboken.»

For det hadde ikke blitt feiret en påske som denne siden dommerne hersket over Israel, og heller ikke i alle Israels og Judas kongers dager.

Men i det attende året av kong Josjia ble denne påsken holdt for Herren i Jerusalem.

Josjia fjernet også åndemanerne, spåmennene, husgudene, avgudene og alle de avskyelighetene som var i landet Juda og i Jerusalem, for å oppfylle lovens ord som var skrevet i boken som presten Hilkia hadde funnet i Herrens hus.

Verken før ham eller etter ham hadde det vært en konge som omvendte seg til Herren av hele sitt hjerte, hele sin sjel og all sin styrke, som han gjorde, i samsvar med hele Moseloven.

Likevel vendte ikke Herren tilbake fra sin store vrede som hadde flammet opp mot Juda på grunn av alt det onde Manasse hadde gjort for å provosere ham.

Herren sa: «Også Juda vil jeg fjerne fra mitt ansikt, som jeg har fjernet Israel. Jeg vil avvise denne byen Jerusalem som jeg har utvalgt, og det huset som jeg sa mitt navn skulle bo i.»

Resten av Josjias historie og alt han gjorde, er skrevet i Judas kongers krønikebok.

I hans dager dro farao Neko, kongen av Egypt, opp mot kongen av Assyria til Eufratelven, og kong Josjia dro ut for å møte ham. Men farao Neko drepte ham i Megiddo, da han så ham.

Tjenestemennene hans førte ham døende fra Megiddo og tok ham til Jerusalem. Der ble han begravet i hans grav. Folket av landet tok Joakas, Josjias sønn, salvet ham og gjorde ham til konge i hans fars sted.

Joakas var tjuetre år gammel da han ble konge, og han regjerte i tre måneder i Jerusalem. Hans mor het Hamutal, datter av Jeremia fra Libna.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik som hans fedre hadde gjort.

Farao Neko fengslet ham i Ribla i landet Hamat, for at han ikke skulle regjerte i Jerusalem, og påla landet en skatt på hundre talenter sølv og en talent gull.

Farao Neko gjorde Eljakim, sønn av Josjia, til konge i stedet for Josjia, hans far, og forandret hans navn til Jojakim. Han tok Joakas med til Egypt, hvor han døde.

Jojakim betalte sølvet og gullet til farao. Men han skattla landet for å kunne gi pengene pålagt av farao. Hver og én, etter sin vurdering, ble pålagt å betale sølv og gull blant folkene i landet for farao.

Jojakim var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte i elleve år i Jerusalem. Hans mor het Zebida, datter av Pedaiah fra Ruma.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, slik hans fedre hadde gjort.