I det niende året av hans regjering, på den tiende dagen i den tiende måneden, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, med alle sine hærstyrker mot Jerusalem. De beleiret byen og bygget en beleiringsmur rundt den.

Byen ble beleiret til det ellevte året av kong Sidkia.

På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungersnøden i byen så alvorlig at det ikke fantes brød for folket.

Byens mur ble brutt gjennom, og alle krigerne flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, selv om kaldeerne omringet byen, og de dro mot Arabah.

Men kaldeernes hær forfulgte kongen og innhentet ham på slettene ved Jeriko, hvor alle hans soldater spredte seg fra ham.

De tok kongen til fange og førte ham til kongen av Babylon i Ribla, hvor dommen ble avsagt over ham.

De drepte Sidkias sønner foran ham, stakk ut øynene på Sidkia og bandt ham med bronse lenker og førte ham til Babylon.

På den syvende dagen i den femte måneden, i det nittende året av kong Nebukadnesar av Babylon, kom Nebuzaradan, lederen for livvakten og tjeneren til kongen av Babylon, til Jerusalem.

Han satte ild på Herrens hus, kongens hus og alle husene i Jerusalem. Han satte også ild på alle de store husene.

Kalderne, som var med lederen for livvakten, rev ned Jerusalems murer rundt omkring.

Nebuzaradan, lederen for livvakten, tok med seg resten av folket som var igjen i byen, flyktningene som hadde flyktet til kongen av Babylon, og resten av folkemengden.

Men lederen for livvakten lot noen av de fattigste i landet bli igjen for å arbeide i vinmarkene og på markene.

Kalderne brøt opp bronsepilarene ved Herrens hus, vognene og bronsehavet som var i Herrens hus, og tok bronset med til Babylon.

De tok også bøttene, skovlene, lyseslukkerne, fatene og alle bronsegjenstandene som ble brukt i tjenesten.

Lederen for livvakten tok også de ildfestene og sprutfatene som var av rent gull og rent sølv.

Bronsepilarene, havet og vognene som Salomo hadde laget til Herrens hus – bronset i alle disse gjenstandene var så mye at det var uvurderlig.

Hver pilar var atten alen høy. Hovedet på toppen var av bronse og var tre alen høyt. Den var dekorert med et nettverk og granatepler rundt omkring, alt laget av bronse. Den andre pilaren med sitt nettverk var lik den første.

Lederen for livvakten tok også med seg Seraja, ypperstepresten, Sefanja, nestkommanderende prest, og tre dørvoktere.

Fra byen tok han også en embedsmann som var ansvarlig for krigerne, fem av kongens rådgivere som ble funnet i byen, øverstkommanderende for hæren som innkalte folket i landet, og seksti mann av folket som ble funnet i byen.

Nebuzaradan, lederen for livvakten, tok dem og førte dem til kongen av Babylon i Ribla.

Kongen av Babylon slo dem og drepte dem i Ribla, i Hamats land. Således ble Juda ført bort fra sitt land.

Dem som ble igjen i Judas land, som kong Nebukadnesar av Babylon hadde latt bli igjen, satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Safan, til å styre over dem.

Da alle lederne for hærene og deres menn hørte at kongen av Babylon hadde utnevnt Gedalja til guvernør, kom de til Gedalja i Mispa – nemlig Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Kareah, Seraja, sønn av Tanhumet Netofatitten, og Jaazanja, sønn av Maakati, med sine menn.

Gedalja sverget for dem og deres menn og sa: 'Vær ikke redd for å tjene kaldeerne. Bli i landet og tjen kongen av Babylon, så skal det gå dere vel.'

Men i den syvende måneden kom Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjema, av kongelig ætt, med ti menn og slo Gedalja i hjel sammen med judeerne og kaldeerne som var med ham i Mispa.

Da reiste hele folket, små som store, og lederne for hærene til Egypten, for de var redde for kaldeerne.

I det trettisyvende året av Judas konge Jojakins eksil, på den tjuesjuende dagen i den tolvte måneden, løftet Evil-Merodak, kongen av Babylon, i hans første regjeringsår, hodet til Judas konge Jojakin og førte ham ut av fengselet.

Han talte vennlig med ham og ga ham en hedersplass over de andre kongene som var hos ham i Babylon.

Jojakin tok av seg fengselsklærne og spiste regelmessig ved kongens bord alle sine levedager.

Han fikk en fast rasjon fra kongen, en daglig tildeling, så lenge han levde.