Joram, sønn av Akab, ble konge over Israel i Samaria i det attende året av Josjafat, kongen av Juda, og han regjerte i tolv år.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, men ikke som sin far og mor, for han fjernet Baals steinstøtte som hans far hadde laget.

Men han holdt fast ved Jeroboams, Nebats sønns, synder som hadde fått Israel til å synde og han vendte seg ikke bort fra dem.

Mesja, kongen av Moab, var en sauebonde, og han pleide å levere til kongen av Israel hundre tusen lam og hundre tusen værer med ull.

Men da Akab døde, gjorde Moabs konge opprør mot Israels konge.

Så dro Joram ut fra Samaria på den tiden og samlet hele Israel.

Deretter sendte han bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg for å kjempe mot Moab?’ Og han sa: 'Jeg vil dra med deg; som meg selv, slik er du; mitt folk er ditt folk, mine hester er dine hester.'

Og han sa: 'Hvilken vei skal vi dra?' Og han svarte: 'Gjennom Edoms ørken.'

Så dro Israels konge, Judas konge og Edoms konge, og da de hadde reist syv dager rundt, fantes det ikke vann for hæren eller for dyrene som fulgte dem.

Da sa Israels konge: 'Akk, for Herren har kalt disse tre konger sammen for å overgi dem i Moabs hånd!'

Men Josjafat sa: 'Er det ikke noen her som er en profet for Herren, så vi kan spørre Herren gjennom ham?' En av Israels konges tjenere svarte og sa: 'Her er Elisja, Sjafats sønn, han som helte vann over Elias hender.'

Josjafat sa: 'Herrens ord er med ham.' Så dro Israels konge, Josjafat og Edoms konge ned til ham.

Elisja sa til Israels konge: 'Hva har jeg med deg å gjøre? Gå til din fars profeter og din mors profeter.' Men Israels konge sa til ham: 'Nei, for Herren har kalt disse tre konger sammen for å overgi dem i Moabs hånd.'

Elisja sa: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står foran, hvis det ikke var for Josjafat, kongen av Juda, som jeg respekterer, ville jeg hverken se på deg eller legge merke til deg.'

Men nå, hent meg en harpist.' Og mens harpisten spilte, kom Herrens hånd over Elisja.

Han sa: 'Så sier Herren: Grav grøfter overalt i denne dalen,'

'For så sier Herren: Dere skal ikke se vind, og dere skal ikke se regn, men denne dalen skal fylles med vann, så dere kan drikke, både dere og deres husdyr og deres andre dyr.'

Dette er likevel en lett sak i Herrens øyne; han skal også overgi Moab i deres hånd.

Dere skal slå ned hver befestet by og hver stor by, felle hvert godt tre, tette alle vannkilder og ødelegge hvert godt stykke land med steinene deres.'

Neste morgen, ved tiden for å bære frem offergaven, kom vannet strømmende fra Edoms retning, og landet ble fylt med vann.

Da Moabitterne hørte at kongene hadde kommet for å kjempe mot dem, samlet alle seg, fra de yngste som kunne bære våpen, og oppover, og stilte seg opp ved grensen.

Tidlig den neste morgenen, da solen steg opp over vannet, så Moabittene på vannet foran seg, og det så rødt ut som blod.

De sa: 'Dette er blod! Kongene har kjempet mot hverandre og slått hverandre i hjel. Og nå, Moab, til byttet!

Men da de kom til Israels leir, reiste Israelittene seg og slo Moabittene, så de flyktet foran dem. De rykket inn i landet og slo Moabittene mens de gikk frem.

De ødela byene og kastet hver mann sin stein på hvert godt stykke land og fylte det. De tettet alle vannkilder og felte hvert godt tre. Bare steinmurene i Kir-Hareset ble stående, men slyngekasterne omringet og angrep også den.

Da Moabs konge så at kampen var tapt, tok han med seg syv hundre sverdmenn for å bryte gjennom til kongen av Edom, men de klarte det ikke.

Så tok han sin førstefødte sønn, som skulle bli konge etter ham, og ofret ham som brennoffer på muren. Da kom det stor vrede over Israel, så de dro bort fra ham og vendte tilbake til sitt eget land.