Verse 1
En av konenes til profetenes sønner ropte til Elisja og sa: 'Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som slaver.'
Verse 2
Elisja sa til henne: 'Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?' Hun svarte: 'Din tjenerinne har ingenting i huset bortsett fra en krukke med olje.'
Verse 3
Da sa han: 'Gå og lån tomme kar utenfra, fra alle dine naboer. Ikke ta for få.'
Verse 4
Når du har kommet inn, lukk døren etter deg og dine sønner, og hell olje i alle disse karene. Når de er fulle, sett dem til side.'
Verse 5
Hun dro fra ham og lukket døren etter seg og sine sønner; de rakte henne karene, og hun helte.
Verse 6
Da karene var fulle, sa hun til sin sønn: 'Rekk meg en til.' Men han svarte henne: 'Det er ikke flere kar.' Da stanset oljen.
Verse 7
Hun kom og fortalte det til Guds mann, og han sa: 'Gå og selg oljen, betal din gjeld, og lev av det som er igjen, du og dine sønner.'
Verse 8
En dag skjedde det at Elisja gikk til Sunem, hvor det var en rik kvinne, og hun nødet ham til å spise et måltid. Og hver gang han kom forbi, pleide han å gå inn der for å ete.
Verse 9
Hun sa til sin mann: 'Se, jeg vet at denne mannen som ofte kommer til oss er en hellig Guds mann.'
Verse 10
La oss lage et lite, inngjerdet takkammer for ham, og sette inn en seng, et bord, en stol og en lampe der, så når han kommer til oss, kan han bo der.'
Verse 11
En dag kom han dit, og han vendte inn i takkammeret og la seg der.
Verse 12
Han sa til sin tjener Gehazi: 'Kall denne sunemittiske kvinnen!' Da han hadde kalt henne, stod hun foran ham.
Verse 13
Han sa til Gehazi: 'Si til henne: Se, du har vært så omhyggelig for oss med all denne omsorgen. Hva kan vi gjøre for deg? Kan vi tale til kongen eller til hærføreren for deg?' Hun svarte: 'Jeg bor blant mitt eget folk.'
Verse 14
Så spurte han: 'Hva kan vi gjøre for henne?' Gehazi svarte: 'Hun har ingen sønn, og hennes mann er gammel.'
Verse 15
Han sa: 'Kall henne!' Da han hadde kalt henne, stod hun i døren.
Verse 16
Han sa: 'Neste år ved denne tiden skal du ha en sønn i dine armer.' Hun sa: 'Nei, min herre, Guds mann, lyv ikke for din tjenerinne!'
Verse 17
Kvinnen ble gravid og fødte en sønn ved den tid neste år, som Elisja hadde sagt til henne.
Verse 18
Gutten vokste opp. En dag gikk han ut til sin far, som var sammen med høstfolkene.
Verse 19
Han sa til sin far: 'Mitt hode, mitt hode!' Faren sa til tjeneren: 'Bær ham til hans mor.'
Verse 20
Han tok ham og bar ham til hans mor. Gutten satt på hennes fang til middagstid og døde.
Verse 21
Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren og gikk ut.
Verse 22
Hun kalte til sin mann og sa: 'Send meg en av guttene og en av de unge eslene, så jeg kan løpe til Guds mann og komme tilbake.'
Verse 23
Han sa: 'Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.' Hun svarte: 'Det går bra.'
Verse 24
Da salte hun eselet og sa til sin tjener: 'Skritt på og gå frem. Stans ikke for min skyld, utenom med mindre jeg sier fra.'
Verse 25
Så dro hun av sted og kom til Guds mann på Karmel-fjellet. Da Guds mann så henne på avstand, sa han til sin tjener Gehazi: 'Se, der er sunemittkvinnen!'
Verse 26
Løp nå og møt henne og spør henne: 'Står det bra til med deg? Står det bra til med din mann? Står det bra til med barnet?' Hun svarte: 'Ja, det står bra til.'
Verse 27
Når hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om hans føtter. Gehazi gikk bort for å skyve henne bort, men Guds mann sa: 'La henne være, for hennes sjel er bedrøvet, og Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det.'
Verse 28
Hun sa: 'Ba jeg om en sønn av min herre? Sa jeg ikke: Ikke gi meg falske håp?'
Verse 29
Deretter sa Elisja til Gehazi: 'Bind opp dine klær og ta min stav i din hånd og gå. Om du møter noen, så hilse dem ikke, og om noen hilser på deg, svar ham ikke. Legg min stav på guttens ansikt.'
Verse 30
Gutten mor sa: 'Så sant Herren lever og så sant din sjel lever, jeg vil ikke forlate deg.' Da stod han opp og fulgte henne.
Verse 31
Gehazi skyndte seg foran dem og la staven på guttens ansikt; men det var verken stemme eller tegn på liv. Derfor vendte han tilbake for å møte ham og fortalte ham: 'Gutten har ikke våknet.'
Verse 32
Da Elisja kom til huset, se, da var gutten død, lagt på hans seng.
Verse 33
Da gikk han inn, lukket døren etter seg og guttens mor, og ba til Herren.
Verse 34
Han gikk opp og la seg på gutten, la munnen på hans munn, øynene på hans øyne og hendene på hans hender. Da han bøyde seg over ham, ble guttens kropp varm.
Verse 35
Deretter gikk han omkring i huset en gang frem og tilbake, så bøyde han seg over ham igjen. Gutten nøs sju ganger og åpnet øynene.
Verse 36
Elisja kalte på Gehazi og sa: 'Kall på den sunemittiske kvinne!' Han kalte henne, og da hun kom inn til ham, sa han: 'Ta opp din sønn.'
Verse 37
Hun kom inn, falt for hans føtter og bøyde seg til jorden. Så tok hun opp sin sønn og gikk ut.
Verse 38
Elisja vendte tilbake til Gilgal, og det var hungersnød i landet. Profetens sønner satt foran ham, og han sa til sin tjener: 'Sett den store gryten på og lag suppe til profetenes sønner.'
Verse 39
En gikk ut på marken for å sanke urter og fant en vill vinranke og sanket villfrukter fra den, og fylte sitt klesplagg. Da han kom tilbake, skar han dem opp i gryten for suppen, for de visste ikke hva det var.
Verse 40
Så øste de opp for mennene å spise. Da de begynte å spise suppen, ropte de og sa: 'Det er død i gryten, Guds mann!' De kunne ikke spise av den.
Verse 41
Elisja sa: 'Hent mel.' Han kastet det i gryten og sa: 'Øs opp til folket og la dem spise.' Da var det ingenting skadelig i gryten.
Verse 42
En mann kom fra Baal-Salisa og brakte Guds mann brød fra de førstegrøder, tjue byggbrød og nyhøstet korn i sekken sin. Elisja sa: 'Gi det til folkene, så de kan spise.'
Verse 43
Hans tjener sa: 'Hvordan kan jeg sette dette foran hundre menn?' Han sa: 'Gi det til folkene, så de kan spise, for så sier Herren: De skal spise og få til overs.'
Verse 44
Så satte han det foran dem, og de spiste og hadde til overs, slik som Herren hadde sagt.