Men Elisja sa: Hør Herrens ord! Så sier Herren: I morgen på denne tid skal en seah fint mel selges for en sjekel og to seah bygg for en sjekel ved porten til Samaria.

Da svarte den offiseren som kongen lente seg på til Guds mann og sa: Se, om Herren skulle lage luker i himmelen, kunne dette skje? Og han sa: Se, du skal se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.

Nå var det fire spedalske menn ved inngangen til byporten, og de sa til hverandre: Hvorfor sitter vi her til vi dør?

Hvis vi sier: Vi går inn i byen – der er hungersnød i byen, og vi vil dø der. Og hvis vi blir her, vil vi også dø. Så la oss nå gå over til arameernes leir. Hvis de lar oss leve, skal vi leve; hvis de dreper oss, skal vi dø.

Så reiste de seg i skumringen for å gå til arameernes leir, men da de kom til kanten av arameernes leir, var det ingen der.

For Herren hadde fått arameernes leir til å høre lyden av vogner og hester, lyden av en stor hær. Og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid hettittenes konger og egypternes konger for å komme over oss.

Så de reiste seg og flyktet i skumringen og etterlot sine telt, sine hester og sine esler – leiren slik den var – og løp for livet.

Da de spedalske kom til kanten av leiren, gikk de inn i et telt og spiste og drakk. De tok med seg sølv, gull og klær derfra, gikk og gjemte det. Så kom de tilbake, gikk inn i et annet telt og tok ut ting derfra, og gjemte det.

Så sa de til hverandre: Det vi gjør nå, er ikke riktig. Dette er en dag med gode nyheter, og vi tier stille. Hvis vi venter til morgenen blir lys, vil det komme straff over oss. La oss nå gå og fortelle det til kongens hus.

Så de kom og ropte til byportvaktene og fortalte dem, og sa: Vi gikk til arameernes leir, og se, der var ingen, ingen mennesker – bare bundne hester og esler, og teltene som de var.

Da ropte portvaktene det ut, og det ble fortalt i kongens hus.

Kongen sto da opp om natten og sa til sine tjenere: La meg si dere hva arameerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, derfor har de dratt ut fra leiren for å skjule seg på marken og si: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og gå inn i byen.

En av hans tjenere svarte og sa: La oss ta fem av de hester som er igjen – se, de er like hele mengden av israelittene som er igjen her, se, de er som hele Israels mengde som er omkommet – så sender vi dem ut og ser.

Så tok de to vogner med hester, og kongen sendte dem etter arameernes hær, og sa: Gå og se.

De fulgte dem til Jordan, og se, hele veien var full av klær og utstyr som arameerne hadde kastet fra seg i sin hast. Budene kom tilbake og rapporterte til kongen.

Folket gikk da ut og plyndret arameernes leir. Så ble en seah fint mel solgt for en sjekel, og to seah bygg for en sjekel, i samsvar med Herrens ord.

Kongen hadde satt offiseren som han stolte på til å ha tilsyn ved porten, men folket tråkket ham ned ved porten, så han døde, som Guds mann hadde sagt da kongen kom ned til ham.

Så skjedde det nøyaktig som Guds mann hadde sagt til kongen, da han sa: To seah bygg for en sjekel og en seah fint mel for en sjekel skal selges i morgen på denne tid ved porten til Samaria.

Da hadde offiseren svart Guds mann og sagt: Se, om Herren skulle lage luker i himmelen, kunne dette skje? Og han hadde sagt: Se, du skal se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.

Så det skjedde ham akkurat slik, for folket tråkket ham ned ved porten, og han døde.