Det hendte ved årsskiftet, på den tid da kongene pleier å dra ut i krig, at David sendte Joab og sine tjenere med ham, og hele Israel. De herjet Ammons barn og beleiret Rabba. David selv ble i Jerusalem.

En kveld stod David opp fra sitt leie og vandret rundt på taket av kongens hus. Fra taket så han en kvinne som badet, og kvinnen var meget vakker.

David sendte bud og spurte om kvinnen, og noen sa: 'Er ikke dette Batseba, datter av Eliam, Uria hetittens kone?'

David sendte bud og hentet henne, og hun kom til ham, og han lå med henne. Hun hadde nettopp renset seg etter sin urenhet. Så vendte hun tilbake til sitt hus.

Kvinnen ble med barn, og hun sendte bud og fortalte David: 'Jeg er med barn.'

David sendte bud til Joab og sa: 'Send Uria hetitten til meg.' Og Joab sendte Uria til David.

Da Uria kom til ham, spurte David hvordan det sto til med Joab og med folket og med krigen.

David sa til Uria: 'Gå ned til ditt hus og vask dine føtter.' Uria gikk ut fra kongens hus, og det ble sendt en gave etter ham fra kongen.

Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle hans herres tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.

De fortalte David: 'Uria gikk ikke ned til sitt hus.' David sa til Uria: 'Har du ikke kommet fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til ditt hus?'

Uria svarte David: 'Arken og Israel og Juda bor i hytter, og min herre Joab og min herres tjenere er leiret på marken. Skulle da jeg gå inn i mitt hus for å spise og drikke og ligge sammen med min kone? Så sant du lever og så sant din sjel lever, jeg vil ikke gjøre dette!'

David sa til Uria: 'Bli her enda i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen.' Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den følgende.

David kalte ham til seg og han spiste og drakk foran ham, og David gjorde ham drukken. Ved kveldstid gikk Uria ut og la seg på leiet sammen med sin herres tjenere, men gikk ikke ned til sitt hus.

Om morgenen skrev David et brev til Joab og sendte det med Uria.

I brevet skrev han: 'Sett Uria i forreste rekke hvor kampen er hardest, og dra dere tilbake fra ham, så han blir slått og dør.'

Joab som voktet byen, satte Uria på det stedet hvor han visste at de tapreste kjempene var.

Og mennene fra byen drog ut og kjempet mot Joab, og noen av Davids tjenere falt. Uria hetitten døde også.

Joab sendte bud og fortalte David om alle krigshandlingene.

Han befalte sendebudet og sa: 'Når du har fortalt kongen alt om krigshandlingene,

kan hende kongen blir vred og sier til deg: Hvorfor gikk dere så nær byen for å kjempe? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?

Hvem var det som drepte Abimelek, Jerubbeshets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein på ham fra muren i Tebes, så han døde der? Hvorfor gikk dere så nær muren? Så skal du si: Også din tjener Uria hetitten er død.'

Sendebudet gikk og kom og fortalte David alt det Joab hadde sendt ham for å si.

Sendebudet sa til David: 'Mennene vant over oss og kom ut mot oss på marken, men vi drev dem tilbake like til portens inngang.

Bueskytterne skjøt fra muren på dine tjenere, og noen av kongens tjenere døde. Din tjener Uria hetitten er også død.'

David sa til sendebudet: 'Slik skal du si til Joab: La dette ikke være ondt i dine øyne, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Forsterk kampen mot byen, ødelegg den!'

Da Uria's hustru hørte at hennes mann, Uria, var død, holdt hun klage over sin ektemann.

Da sorgen var over, sendte David bud og tok henne hjem til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.