Herren sendte Natan til David. Da han kom til David, sa han til ham: 'To menn bodde i en by. Den ene var rik, og den andre var fattig.

Den rike mannen hadde svært mange sauer og kveg.

Den fattige mannen hadde ingenting annet enn en liten søye han hadde kjøpt. Han ga den mat, og den vokste opp hos ham og sammen med hans barn. Den spiste av hans mat, drakk av hans kopp og sov i hans fang. Den var som en datter for ham.

Så kom det en reisende til den rike mannen, og han ville ikke ta av sine egne sauer og kveg for å lage mat til den reisende som var kommet til ham. I stedet tok han sauen til den fattige mannen og laget mat til den reisende.'

Da raste David av sinne mot mannen, og han sa til Natan: 'Så sant Herren lever, mannen som gjorde dette, fortjener å dø!

Han skal betale fire ganger så mye for den sauen, fordi han gjorde dette og ikke viste medlidenhet.'

Natan sa til David: 'Du er mannen! Dette sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg reddet deg fra Sauls hånd.

Jeg ga deg din herres hus og dine herres koner i din favn. Jeg ga deg Israels hus og Judas hus. Og hvis det var for lite, ville jeg ha gitt deg mye, mye mer.'

Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre det som er ondt i hans øyne? Du slo ned Uria, hetitten, med sverdet og tok hans kone til din kvinne. Du drepte ham med ammonittenes sverd.

Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du foraktet meg og tok Urias kone til din kvinne.

Dette sier Herren: 'Jeg vil bringe ulykke over deg fra ditt eget hus. Rett foran dine øyne vil jeg ta dine koner og gi dem til en annen mann, og han skal ligge med dine koner i fullt dagslys.'

Du gjorde det i hemmelighet, men jeg vil gjøre dette foran hele Israel og i fullt dagslys.'

David sa til Natan: 'Jeg har syndet mot Herren.' Natan svarte: 'Herren har tatt bort din synd. Du skal ikke dø.'

Men fordi du ved denne handlingen har foraktet Herren, skal gutten som er født til deg dø.'

Natan dro hjem. Herren slo gutten som Urias kone hadde født til David, og han ble alvorlig syk.

David søkte Gud for guttenes skyld. Han fastet strengt og gikk inn og lå hele natten på jorden.

De eldste i hans hus prøvde å få ham til å reise seg fra jorden, men han nektet, og han ville ikke spise med dem.

På den syvende dagen døde gutten. Men Davids tjenere våget ikke å fortelle ham at gutten var død, for de tenkte: 'Mens gutten levde, talte vi til ham, men han hørte ikke på oss. Hvordan kan vi da fortelle ham at gutten er død? Han kan gjøre noe desperat.'

Da David så at tjenerne hans hvisket sammen, forsto han at gutten var død. David spurte tjenerne sine: 'Er gutten død?' De svarte: 'Ja, han er død.'

David reiste seg fra jorden, vasket og salvet seg, skiftet klær og gikk inn i Herrens hus og tilba. Så gikk han hjem til sitt hus og ba om å få mat og spiste.

Hans tjenere spurte ham: 'Hvorfor oppfører du deg slik? Mens gutten levde, fastet og gråt du, men nå som gutten er død, står du opp og spiser!'

Han svarte: 'Mens gutten ennå levde, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: 'Hvem vet? Kanskje vil Herren være nådig mot meg, så gutten får leve.'

Men nå er han død. Hvorfor skulle jeg faste? Kan jeg bringe ham tilbake igjen? Jeg går til ham, men han kommer ikke tilbake til meg.'

David trøstet sin kone Batseba. Han gikk inn til henne og lå med henne, og hun fødte en sønn. Han kalte ham Salomo. Herren elsket ham.

Herren sendte bud med profeten Natan, og han kalte gutten Jedidja for Herrens skyld.

Joab kjempet mot Rabbah, ammonittenes by, og tok kongens by.

Joab sendte bud til David og sa: 'Jeg har kjempet mot Rabbah, og jeg har tatt vannbyen.'

Samle nå resten av folket og sett opp leir mot byen og ta den, for ellers vil jeg ta byen, og den vil bli oppkalt etter meg.'

Så samlet David hele hæren og dro til Rabbah. Han kjempet mot byen og tok den.

Han tok kronen av hodet til deres konge. Vekten av kronen var en talent gull, og den hadde en edelstein. Den ble satt på Davids hode, og han brakte med seg svært mye bytte fra byen.

Han førte folket som var der ut og satte dem til å jobbe med sager, jernhakker og jernøkser, og lot dem arbeide i teglovnene. Slik gjorde han med alle ammonittenes byer. Så dro David og hele hæren tilbake til Jerusalem.