Kort tid etter hendelsen hadde Absalom, sønn av David, en vakker søster som het Tamar. Amnon, sønn av David, ble forelsket i henne.

Amnon var så besatt av sin søster Tamar at han ble syk av kjærlighet fordi hun var jomfru, og det virket umulig for ham å få henne til å gjøre noe med ham.

Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimea, Davids bror. Jonadab var en veldig klok mann.

Han spurte Amnon: "Hvorfor er du, kongens sønn, så nedtrykt hver morgen? Fortell meg det." Amnon svarte: "Jeg er forelsket i Tamar, Absaloms søster."

Jonadab sa til ham: "Legg deg på sengen og lat som du er syk. Når faren din kommer for å se til deg, si til ham: 'La Tamar, min søster, komme og gi meg noe å spise. La henne lage maten foran meg, slik at jeg kan se det og spise fra hennes hånd.'"

Så la Amnon seg og lot som han var syk. Da kongen kom for å se til ham, sa Amnon til kongen: "La min søster Tamar komme og lage to kaker foran meg, så jeg kan spise fra hennes hånd."

David sendte bud hjem til Tamar og sa: "Gå til din bror Amnons hus og lag mat til ham."

Tamar gikk inn i sin bror Amnons hus, hvor han lå til sengs. Hun tok deigen, knadde den, bakte kaker foran ham og stekte dem.

Så tok hun stekepannen og serverte ham kakene, men han ville ikke spise. Amnon sa: "Send alle ut fra meg." Og de gikk ut, hver og en.

Amnon sa til Tamar: "Bring maten inn i soverommet, så jeg kan spise fra din hånd." Tamar tok kakene hun hadde laget og gikk inn til sin bror Amnon i soverommet.

Men da hun brakte dem nærmere ham for å spise, grep han tak i henne og sa: "Kom, ligg med meg, min søster."

Hun svarte: "Nei, bror! Gjør meg ikke noe ondt! Slike ting gjøres ikke i Israel. Gjør ikke denne skammelige gjerningen!

Hvor skal jeg gå med min skam? Og du vil bli sett på som en av de skamløse i Israel. Snakk heller med kongen; han vil ikke nekte deg å få meg.

Men Amnon ville ikke høre på henne, og han var sterkere enn henne. Han tvang henne og voldtok henne.

Plutselig ble Amnon fylt med en intens avsky for henne; han avskydde henne mer enn han hadde elsket henne. Han sa til henne: "Reis deg og gå!"

Hun svarte: "Nei, for å sende meg bort vil være en verre ondskap enn det du allerede har gjort mot meg!" Men han ville ikke høre på henne.

Han ropte på sin tjener og sa: "Kast denne kvinnen ut herfra og lås døren etter henne."

Hun hadde på seg en langermet kjortel, slik jomfruene blant kongens døtre pleide å bære. Tjeneren kastet henne ut og låste døren.

Tamar strødde aske på hodet sitt, rev den langermede kjortelen hun hadde på seg, la hånden på hodet og gikk bort mens hun ropte høyt.

Hennes bror Absalom sa til henne: "Har din bror Amnon vært med deg? Nå, min søster, vær stille, han er din bror. Ta dette ikke til hjertet." Tamar bodde ensom i sin bror Absaloms hus.

Da kong David fikk høre om alt dette, ble han meget vred.

Absalom snakket ikke med Amnon, verken ondt eller godt, men han hatet Amnon fordi han hadde krenket sin søster Tamar.

To år senere holdt Absalom saueklipping i Baal-Hazor nær Efraim, og han inviterte alle kongens sønner.

Absalom gikk til kongen og sa: "Din tjener har saueklipping. La kongen og hans tjenere bli med din tjener."

Men kongen svarte Absalom: "Nei, sønn, vi vil ikke alle gå, for det ville være til byrde for deg." Selv om Absalom ba innstendig, ville han ikke gå, men velsignet ham.

Absalom sa: "Om det ikke er mulig, la da min bror Amnon bli med oss." Kongen spurte: "Hvorfor skulle han gå med deg?"

Absalom insisterte, og til slutt lot kongen Amnon og alle kongens sønner gå med ham.

Absalom befalte sine tjenere: "Vær på vakt når Amnon blir glad av vinen og jeg sier til dere: 'Slå Amnon i hjel!' Da skal dere drepe ham. Vær ikke redde. Har jeg ikke befalt dere? Vær sterke og modige!"

Absaloms tjenere gjorde med Amnon slik Absalom hadde befalt. Da reiste alle kongens sønner seg, sprang opp på sine muldyr og flyktet.

Mens de fortsatt var på vei, nådde nyheten David: "Absalom har drept alle kongens sønner; det er ikke en eneste igjen."

Kongen reiste seg, flerret klærne sine og kastet seg på jorden. Alle hans tjenere stod rundt ham med sønderrevne klær.

Men Jonadab, sønn av Shimea, Davids bror, sa: "Min herre, kongen, bør ikke tro at de har drept alle kongens sønner. Bare Amnon er død. Dette har Absalom bestemt fra den dagen Amnon voldtok hans søster Tamar.

Så, kongen min, må ikke ta det til hjertet med tanke på alle kongens sønner. Bare Amnon er død.

Men Absalom flyktet. I mellomtiden løftet vaktmannen blikket og så, og se, mange mennesker kom oppover bakken på veien fra Horonaim.

Jonadab sa til kongen: "Se, der kommer kongens sønner; det er som din tjener sa.

Akkurat da han hadde sagt dette, kom kongens sønner, hevet sine stemmer og gråt. Kongen og alle hans tjenere gråt bittert sammen.

Absalom flyktet og dro til Talmai, sønn av Ammihad, kongen av Gesur. Og David sørget over sin sønn Amnon alle de dagene.

Absalom, derimot, hadde flyktet til Gesur og ble der i tre år.

Kong David lengtet etter å gå til Absalom, for han hadde sluttet å sørge over Amnon, siden han var død.