Da David hadde kommet litt forbi toppen, kom Siba, tjeneren til Mefibosjet, for å møte ham. Han hadde med seg et par esler som var salet, og på dem var det to hundre brød, hundre rosinkaker, hundre sommerfrukter og en lærveske med vin.

Kongen sa til Siba: 'Hva skal du med alt dette?' Siba svarte: 'Eslene er til for kongens husstand, så de kan ri på dem; brødet og sommerfruktene er til å spise for de unge mennene, og vinen er til å drikke for de som blir trette i ørkenen.'

Kongen spurte: 'Hvor er din herres sønn?' Siba svarte: 'Han er i Jerusalem, for han sier: I dag vil Israel gi meg min fars kongerike tilbake.'

Da sa kongen til Siba: 'Se, alt som tilhørte Mefibosjet, er ditt.' Siba svarte: 'Jeg bøyer meg ydmykt. Måtte jeg finne nåde i dine øyne, min herre konge!'

Da kong David kom til Bahurim, var det en mann der av Sauls hus, som het Shimei, sønn av Gera. Han kom ut og forbannet mens han kom.

Han kastet stein på David og på alle kong Davids tjenere, mens hele folket og alle de sterke menn gikk på hver side av ham.

Shimei sa mens han forbannet: 'Gå bort! Gå bort! Du blodige mann, du onde mann!'

Herren har brakt tilbake på deg alt blodet av Sauls hus, som du hersket over. Herren har gitt kongedømmet i din sønns Absaloms hånd. Nå er du fanget i din egen ondskap, for du er en blodig mann.'

Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: 'Hvorfor skal denne døde hunden få forbanne min herre kongen? La meg gå over og hogge hodet av ham.'

Men kongen sa: 'Hva har jeg å gjøre med dere, Serujas sønner? Hvis han forbanner, og Herren har sagt til ham: Forbann David!, hvem kan da si: Hvorfor gjør du det?'

David sa til Abisjai og til alle hans tjenere: 'Se, min sønn, som kom fra mitt eget legeme, søker mitt liv. Hvor mye mer nå denne benjaminitten? La ham alene og la ham forbanne, for Herren har befalt ham å gjøre det.'

Kanskje Herren vil se mitt ubehag og gi meg godt i stedet for hans forbannelse i dag.'

Så gikk David og hans menn veien sin, mens Shimei fulgte ham langs åssiden mot ham, forbannet, kastet stein og støvet støv mot ham.

Kongen og alle folket som var med ham, kom trett til Jordan og hvilte der.

I mellomtiden kom Absalom og hele Israels folk til Jerusalem, og Akhitofel var med ham.

Da Hushai, Arkiten, Davids venn, kom til Absalom, sa Hushai til Absalom: 'Lenge leve kongen! Lenge leve kongen!'

Absalom sa til Hushai: 'Er dette din lojalitet mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?'

Hushai svarte Absalom: 'Nei, den som Herren, disse folkene og alle Israels menn har valgt, ham vil jeg tjene, og hos ham vil jeg bli.'

Dessuten, hvem skal jeg tjene? Skal det ikke være hans sønn? Som jeg tjente din far, så vil jeg tjene deg.'

Så sa Absalom til Akhitofel: 'Gi råd om hva vi skal gjøre.'

Akhitofel sa til Absalom: 'Gå inn til din fars konkubiner, som han har latt bli igjen for å passe huset. Alle Israel vil høre at du har gjort deg avskyelig for din far, og hendene til alle som er med deg, vil bli sterke.'

Så satte de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars konkubiner for hele Israels øyne.

Da Akhitofel ga råd i de dager, var det som om en mann spurte Guds ord. Slik var hvert råd av Akhitofel både for David og for Absalom.