David inspiserte folket som var med ham, og satte ledere over tusener og ledere over hundre.

David sendte ut folket, en tredjedel under Joabs kommando, en tredjedel under Abisjai, Joabs bror og sønn av Seruja, og en tredjedel under Ittai fra Gat. Kongen sa til folket: 'Jeg vil selv gå med dere.'

Men folket sa: 'Du må ikke gå ut, for om vi flykter, vil de ikke legge merke til oss, og om halvparten av oss dør, vil de heller ikke bry seg. Men du er verdt ti tusen av oss. Derfor er det bedre at du er klar til å hjelpe oss fra byen.'

Kongen svarte dem: 'Jeg vil gjøre det som dere synes er best.' Så sto kongen ved siden av porten mens hele hæren dro ut i grupper på hundre og tusen.

Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: 'Vis hensyn til den unge Absalom.' Hele hæren hørte kongen gi dette påbudet til lederne om Absalom.

Folket dro ut på marken for å møte Israel, og slaget fant sted i Efraim-skogen.

Israelittene ble beseiret der av Davids menn, og det var et stort blodbad den dagen; tjue tusen menn falt.

Slaget spredte seg over hele området, og skogen krevde flere liv den dagen enn sverdet.

Absalom støtte på Davids menn. Han red på muldyret sitt, og da muldyret kom under en stor eik, ble Absalom hengende fast med hodet i treet. Han ble hengende mellom himmel og jord mens muldyret løp videre.

En mann så dette og meldte fra til Joab: 'Jeg så Absalom hengende i en eik.'

Joab sa til mannen som meldte fra: 'Du så ham! Hvorfor drepte du ham ikke der og da? Jeg ville gitt deg ti sølvstykker og et belte.'

Mannen svarte Joab: 'Selv om jeg fikk tusen sølvstykker, ville jeg ikke legge hånd på kongens sønn. For vi hørte alle kongen befale deg, Abisjai og Ittai å beskytte ham.'

Hvis jeg hadde handlet bedragersk mot hans liv, ville ingen sak kunne holdes skjult for kongen, og du selv ville stått bort fra det.'

Joab svarte: 'Jeg vil ikke kaste bort tid på dette med deg.' Så tok han tre spyd og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå var i live i treet.

Deretter omringet ti unge menn, Joabs våpenbærere, Absalom og slo ham i hjel.

Joab blåste i hornet, og hæren sluttet å forfølge israelittene, for Joab stanset dem.

De tok Absalom, kastet ham i en stor grop i skogen og reiste et stort steinhaug over ham. Hele Israel flyktet, hver til sitt telt.

Mens Absalom levde, hadde han reist en stein over seg selv i Kongens Dal, for han sa: 'Jeg har ingen sønn til å bære mitt navn i minne.' Han kalte steinen etter sitt eget navn, og den ble kjent som 'Absaloms hånd' den dag i dag.

Ahimaas, Sadoqs sønn, sa: 'La meg løpe og fortelle kongen det gode budskapet om at Herren har reddet ham fra hans fiender.'

Joab svarte ham: 'I dag er du ikke en budbringer. Du kan bringe nyheter en annen gang, men ikke i dag, fordi kongens sønn er død.'

Joab sa deretter til en kushitt: 'Gå og fortell kongen hva du har sett.' Kushitten bøyde seg for Joab og løp av sted.

Ahimaas, Sadoqs sønn, sa igjen til Joab: 'Uansett, la meg også løpe etter kushitten.' Joab sa: 'Hvorfor vil du løpe, min sønn? Du vil ikke få noen belønning for dette.'

Men Ahimaas insisterte: 'Uansett, la meg løpe.' Så sa Joab: 'Løp!' Ahimaas løp langs veien gjennom sletten og kom forbi kushitten.

David satt mellom de to portene. Vaktmannen gikk opp på porttaket ved muren. Da han så seg rundt, så han en mann som løp alene.

Vaktmannen ropte og meldte fra til kongen. Kongen sa: 'Hvis han er alene, bringer han nyheter.' Mens han kom nærmere,

så vaktmannen en annen mann løpe, og han ropte til portvokteren: 'Der er en mann til som løper alene!' Kongen sa: 'Han bringer også nyheter.'

Vaktmannen sa: 'Jeg ser at den første løperen løper som Ahimaas, Sadoqs sønn.' Kongen sa: 'Han er en god mann og kommer sikkert med gode nyheter.'

Da Ahimaas ropte til kongen: 'Alt står vel til!' Han bøyde seg for kongen med ansiktet mot jorden og sa: 'Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen.'

Kongen spurte: 'Står det godt til med den unge Absalom?' Ahimaas svarte: 'Jeg så et stort oppstyr da Joab sendte kongens tjener av sted, men jeg vet ikke hva det dreide seg om.'

Kongen sa: 'Stå til side og vent her.' Så gikk han til side og sto der.

Da kom kushitten. Han sa: 'Godt nytt for min herre kongen! For Herren har i dag fridd deg fra alle som reiste seg mot deg.'

Kongen spurte kushitten: 'Står det godt til med den unge Absalom?' Kushitten svarte: 'Måtte alle mine herres kongens fiender og alle som reiser seg mot deg for å skade deg, få samme skjebne som den unge mannen.'