Da ble kongen rystet og gikk opp på rommet over porten og gråt. Han sa mens han gikk: 'Min sønn Absalom, min sønn, min sønn Absalom! Om jeg bare hadde dødd i ditt sted, Absalom, min sønn, min sønn!'

Folk fortalte Joab: 'Kongen gråter og sørger over Absalom.'

Den dagen ble seieren til sorg for hele folket, for folket hørte den dagen at kongen var bedrøvet over sin sønn.

Og folket stjal seg inn i byen den dagen, slik som de folkene som skammer seg stjeler seg inn når de har flyktet i kamp.

Kongen dekket ansiktet sitt og ropte med høy røst: 'Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!'

Da kom Joab inn i huset til kongen og sa: 'I dag har du vanæret alle dine tjenere, som i dag har reddet ditt liv og dine sønners og døtres liv, og livet til dine koner og medhustruer.'

Du elsker de som hater deg, og hater de som elsker deg. I dag har du vist at verken høvdinger eller tjenere betyr noe for deg. For i dag har jeg sett at hvis Absalom hadde vært i live, og alle vi andre hadde vært døde, da ville det vært riktig for deg.

Så reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere! For jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil ikke en eneste mann bli hos deg i natt, og det vil bli verre for deg enn alt det vonde som har rammet deg fra din ungdom og til nå.'

Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og folket ble fortalt at kongen satt i porten. Så kom hele folket frem for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.

Alle stammene i Israel kranglet og sa: 'Kongen reddet oss fra våre fienders hånd, han utfridde oss fra filisternes hånd, men nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom.'

Absalom, som vi salvet til å være vår konge, er død i striden. Hvorfor sier dere da ingenting om å bringe kongen tilbake?'

Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: 'Tal til de eldste i Juda og si: Hvorfor være de siste til å bringe kongen tilbake til sitt hus? Når det som hele Israel sier, har kommet til kongen, enda han er den dere er nærmest.'

Dere er mine brødre, dere er mitt kjøtt og mitt blod. Hvorfor skal dere da være de siste til å bringe kongen tilbake?

Og til Amasa skal dere si: Er du ikke mitt kjøtt og mitt blod? Måtte Gud gjøre mot meg det samme eller verre hvis du ikke heretter blir hærføreren for meg i stedet for Joab.'

Så vendte han hjertet til alle mennene i Juda som en mann, og de sendte bud til kongen og sa: 'Kom tilbake, både du og alle dine tjenere.'

Så kom kongen tilbake og kom til Jordan, og Juda kom til Gilgal for å møte kongen, for å føre kongen over Jordan.

Shimei, sønn av Gera, benjaminitten fra Bahurim, kom skyndsomt med mennene fra Juda for å møte kong David.

Tusen menn fra Benjamin var med ham, og Siba, tjeneren til Sauls hus, med femten av sine sønner og tjue av sine tjenere. De gikk over Jordan før kongen.

De krysset elva for å bringe kongens hus over og å gjøre det som var godt i hans øyne. Shimei, sønn av Gera, falt ned foran kongen når han gikk over Jordan.

Shimei sa til kongen: 'Måtte ikke min herre tilregne meg misgjerningen, og husk ikke på onde dine tjener gjorde på den dagen min herre, kongen, dro ut fra Jerusalem. Måtte ikke kongen ta det til hjertet.'

For din tjener vet at jeg har syndet. Se, jeg er den første i dag av hele Josefs hus til å komme ned og møte min herre kongen.'

Men Abisai, sønn av Seruja, svarte: 'Skulle ikke Shimei drepes for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?'

David svarte: 'Hva har jeg med dere å gjøre, sønner av Seruja, at dere skal være en motstander for meg i dag? Skal noen drepes i dag i Israel? For vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?'

Så sa kongen til Shimei: 'Du skal ikke dø,' og kongen sverget det til ham.

Mefibosjet, Sauls sønn, kom også ned for å møte kongen. Han hadde verken stelt føttene sine eller pleiet barten sin eller vasket klærne sine fra den dagen kongen dro til den dag han kom hjem i fred.

Da han kom fra Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: 'Hvorfor kom du ikke med meg, Mefibosjet?'

Han svarte: 'Min herre konge, min tjener bedrog meg. For din tjener sa: Jeg vil salke eselet mitt for meg selv, så jeg kan ri på det og dra med kongen, for din tjener er lam.

Han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som Guds engel, så gjør det som er godt i dine øyne.'

For hele min fars hus fortjente bare døden fra min herre kongen, men du satte din tjener blant de som spiser ved ditt bord. Hva rett har jeg til å klage til kongen?'

Kongen sa til ham: 'Hvorfor snakker du mer om dine saker? Jeg har sagt: Du og Siba skal dele landet.'

Mefibosjet sa til kongen: 'Han kan like godt ta det hele, siden min herre kongen har kommet hjem i fred.'

Barzillai, gileaditten, kom ned fra Rogelim og gikk over Jordan med kongen for å sende ham over Jordan.

Barzillai var svært gammel, åtti år. Han hadde forsynt kongen med mat mens han var i Mahanaim, for han var en meget rik mann.

Kongen sa til Barzillai: 'Kom over med meg og bor hos meg i Jerusalem, og jeg skal sørge for deg.'

Men Barzillai svarte kongen: 'Hvor mange år har jeg igjen, siden jeg skal gå opp til Jerusalem med kongen?

Jeg er åtti år gammel i dag. Kan jeg skille mellom godt og ondt? Kan din tjener smake det jeg spiser og drikker? Kan jeg høre sangen av sangere og sangerinner? Hvorfor skal din tjener da være en byrde for min herre kongen?'

Din tjener vil bare gå litt lenger over Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen gi meg en slik belønning?

La din tjener få dra tilbake, så jeg kan dø i min egen by ved graven til min far og mor. Men her er din tjener Kimham. La ham gå over med min herre kongen og gjør for ham det som synes deg best.'

Kongen sa: 'Kimham skal gå over med meg, og jeg skal gjøre for ham det som du synes er best. Alt du ønsker av meg, vil jeg gjøre for deg.'

Så krysset hele folket over Jordan, og kongen krysset også. Kongen kysset Barzillai og velsignet ham, og han dro hjem igjen.

Kongen dro videre til Gilgal, og Kimham dro med ham. Hele Judas folk og halvparten av Israels folk førte kongen over Jordan.

Da kom alle Israels menn til kongen og sa til ham: 'Hvorfor har våre brødre, Judas folk, stjålet deg bort og ført kongen og hans hus over Jordan, sammen med alle Davids menn?'

Da svarte Judas menn Israels menn: 'Kongen tilhører oss på grunn av vår slektskap. Hvorfor er dere sinte for dette? Har vi spist av kongens mat eller fått noen gaver?'

Israels menn svarte Judas menn og sa: 'Vi har ti deler i kongen, og også i David har vi mer enn dere. Hvorfor foraktet dere oss? Var det ikke vårt ord først om å bringe vår konge tilbake?' Men Judas menns ord var sterkere enn Israels menns ord.