Etter dette spurte David Herren: 'Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?' Herren svarte ham: 'Dra opp.' David spurte: 'Hvor skal jeg dra?' Herren svarte: 'Til Hebron.'

Så dro David dit med sine to koner, Akinoam fra Jisreel og Abiga’il, som hadde vært kona til Nabal fra Karmel.

David tok også med seg mennene som var med ham, hver med sin familie, og de bosatte seg i byene rundt Hebron.

Da kom Judas menn og salvet David til konge over Judas hus. De fortalte David at mennene fra Jabesj-Gilead hadde begravet Saul.

David sendte budbringere til mennene i Jabesj-Gilead og sa til dem: 'Må dere være velsignet av Herren for den barmhjertighet dere viste deres herre Saul ved å begrave ham.'

Nå må Herren vise dere kjærlighet og trofasthet. Også jeg vil vise godhet mot dere, siden dere har gjort dette.

Vær nå sterke og tapre, for Saul, deres herre, er død. Judas hus har salvet meg til konge over dem.

Men Abner, Ners sønn, som var hærfører for Saul, tok Ishbosjet, Sauls sønn, og førte ham over til Mahanaim.

Han gjorde ham til konge over Gilead, Asjur, Jisreel, Efraim, Benjamin og over hele Israel.

Ishbosjet, Sauls sønn, var førti år gammel da han begynte å regjere over Israel, og han regjerte i to år. Men Judas hus fulgte David.

Tiden David var konge i Hebron over Judas hus, var sju år og seks måneder.

Abner, Ners sønn, og tjenerne til Ishbosjet, Sauls sønn, dro ut fra Mahanaim til Gibeon.

Joab, Serujas sønn, og Davids tjenere dro også ut og møtte dem ved Gibeons dam. Den ene gruppe satte seg på den ene siden av dammen, og den andre gruppe på den andre siden.

Abner sa til Joab: 'La de unge mennene stå opp og kjempe for oss.' Joab svarte: 'La dem stå opp.'

De stilte seg opp, tolv fra Benjamin og fra Ishbosjet, Sauls sønn, og tolv blant Davids tjenere.

Hver grep sin motstanders hode og stakk sitt sverd i hans side, og de falt sammen. Stedet ble kalt Helkat-Hassurim, og det ligger ved Gibeon.

Den dagen ble kampen meget hard, og Abner og mennene i Israel ble beseiret av Davids tjenere.

Der var også de tre sønnene av Seruja, Joab, Abisjai og Asael. Asael var rask til bens, som en gasell på marken.

Asael forfulgte Abner uten å vike av til høyre eller venstre.

Abner snudde seg og ropte: 'Er det deg, Asael?' Han svarte: 'Ja, det er meg.'

Abner sa til ham: 'Vik av til høyre eller venstre, grip en av de unge mennene og ta hans rustning.' Asael ville ikke vike av.

Abner gjentok: 'Vik av fra å forfølge meg. Hvorfor må jeg slå deg til jorden? Hvordan kunne jeg da møte din bror Joab?'

Men han nektet å vike, så Abner stakk ham med baksiden av spydet i magen, så spydet stakk ut bak ham. Asael falt død om på stedet. Alle som kom til stedet hvor Asael falt død om, stanset opp.

Joab og Abisjai forfulgte Abner, og solen gikk ned da de kom til Gibeat amma, som ligger øst for Geiah på veien mot ørkenen i Gibeon.

Benjaminittiske soldater samlet seg rundt Abner i en formasjon og tok opp stilling på toppen av en høyde.

Abner ropte til Joab og sa: 'Skal sverdet fortære til evig tid? Forstår du ikke at bitterhet vil være resultatet? Hvor lenge vil det gå før du befaler folket å slutte å forfølge deres brødre?'

Joab svarte: 'Så sant Gud lever, hadde du ikke snakket, da ville folket ha sluttet å forfølge sine brødre allerede i morges.'

Joab blåste i hornet, og hele hæren stanset opp; de forfulgte ikke Israel lenger og sluttet å kjempe.

Abner og hans menn marsjerte gjennom Arabah hele natten, krysset Jordan, marsjerte hele formiddagen og kom til Mahanaim.

Da Joab vendte tilbake fra forfølgelsen av Abner, samlet han hele hæren. Det manglet nitten av Davids tjenere, foruten Asael.

Men Davids tjenere hadde drept tre hundre og seksti av benjaminittene og Abners menn.

De tok Asael og begravet ham i graven til hans far i Betlehem. Joab og hans menn marsjerte hele natten og nådde Hebron ved daggry.