Verse 1
Så kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: 'Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.'
Verse 2
Før, både i går og i forgårs, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og hjem. Og Herren har sagt til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.'
Verse 3
Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og kong David inngikk en pakt med dem i Hebron, for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel.
Verse 4
David var tretti år gammel da han ble konge, og han regjerte i førti år.
Verse 5
I Hebron regjerte han over Juda i sju år og seks måneder, og i Jerusalem regjerte han i trettitre år over hele Israel og Juda.
Verse 6
Kongen og folket hans dro til Jerusalem mot jebusittene som bodde der i landet, og de sa til David: 'Du skal ikke komme hit, for blinde og lamme skal hindre deg,' som om de mente: 'David skal ikke komme hit.'
Verse 7
Men David inntok likevel festningen Sion, den samme som Davids by.
Verse 8
Den dagen sa David: 'Enhver som vil slå jebusittene, la ham nå opp til vannkanalen og slå de lamme og blinde som Davids sjel hater.' Derfor sier de: 'Blinde og lamme skal ikke komme inn i huset.'
Verse 9
David slo seg ned i festningen og kalte den Davids by. Og David bygde den ut rundt omkring, fra Millo og innover.
Verse 10
David gikk og ble stadig større, for Herren, hærskarenes Gud, var med ham.
Verse 11
Hiram, kongen i Tyrus, sendte budbringere til David med sedertre, tømrere og steinhuggere, og de bygde et hus for David.
Verse 12
Så forstod David at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel og opphøyet hans kongedømme for sitt folk Israels skyld.
Verse 13
David tok seg flere medhustruer og hustruer fra Jerusalem etter at han var kommet fra Hebron, og han fikk flere sønner og døtre.
Verse 14
Dette er navnene på de sønner han fikk i Jerusalem: Samua, Sobab, Natan og Salomo.
Verse 15
Ibhar, Elisjua, Negef og Jafia.
Verse 16
Elisjama, Eljada og Elifelet.
Verse 17
Da filisterne fikk høre at David var salvet til konge over Israel, dro de alle opp for å søke David. David fikk høre det og gikk ned til festningen.
Verse 18
Filisterne kom og spredte seg ut i Refaim-dalen.
Verse 19
David spurte Herren: 'Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?' Herren svarte: 'Dra opp, for jeg vil sannelig gi filisterne i din hånd.'
Verse 20
David kom til Baal-Perasim, og der beseiret han dem. David sa: 'Herren har brutt gjennom mine fiender foran meg, som et brudd på vannmasser.' Derfor kalte han stedet Baal-Perasim.
Verse 21
Filisterne forlot sine avguder der, og David og hans menn tok dem med seg.
Verse 22
Filisterne kom opp en gang til og spredte seg ut i Refaim-dalen.
Verse 23
David spurte Herren, og han svarte: 'Du skal ikke dra opp. Dra rundt bak dem og kom over dem fra balsamtrærne.'
Verse 24
Når du hører lyden av skritt i toppen av balsamtrærne, da skal du gå til handling, for da går Herren ut foran deg for å slå filisterhæren.'
Verse 25
David gjorde som Herren hadde befalt ham, og han slo filisterne fra Geba til Gezer.