I det første året av Darius, sønn av Ahasverus, av medernes slekt, som ble konge over kaldeernes rike.

I det første året av hans regjeringstid, la jeg, Daniel, merke til i bøkene antallet år som Herrens ord til profeten Jeremia hadde fastsatt for at Jerusalem skulle ligge i ruiner, nemlig sytti år.

Så vendte jeg mitt ansikt til Herren Gud for å søke ham med bønn og inntrengende bønner, med faste, i sekk og aske.

Jeg ba til Herren min Gud og bekjente og sa: Å, Herre, stor og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud.

Vi har syndet og gjort urett og vært ugudelige. Vi har handlet opprørsk og vendt oss bort fra dine bud og dine lover.

Vi har ikke hørt på dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre høvdinger, våre fedre og til hele folket i landet.

Hos deg, Herre, er rettferdigheten, mens hos oss er ansikts skam, slik den er i dag, for mennene av Juda og innbyggerne i Jerusalem og for hele Israel, både de som er nær og de som er langt borte i alle de landene du har fordrevet dem til på grunn av deres troløshet som de har utøvd mot deg.

Herre, hos oss er ansikts skam, hos våre konger, våre høvdinger og våre fedre, fordi vi har syndet mot deg.

Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, for vi har vært opprørske mot ham.

Og vi har ikke hørt på Herren vår Guds røst og har ikke fulgt hans lover som han ga oss ved sine tjenere profetene.

Ja, hele Israel har overtrådt din lov og vendt seg bort ved ikke å høre på din røst. Derfor har forbannelsen og eden, skrevet i Guds tjener Moses' lov, blitt utøst over oss, fordi vi har syndet mot ham.

Han har oppfylt sitt ord mot oss og mot våre dommere som dømte oss ved å føre en stor ulykke over oss. Det har aldri under hele himmelen skjedd noe likt den som ble gjort mot Jerusalem.

Som det står skrevet i Moses' lov, har all denne ulykken kommet over oss, men vi har ikke bedt om nåde fra Herren vår Gud ved å vende oss bort fra våre misgjerninger og gi akt på din sannhet.

Herren våket over ulykken og førte den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alt det han gjør, men vi har ikke lyttet til hans røst.

Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egyptens land med sterk hånd og gjorde deg et navn, som den dag i dag, vi har syndet og handlet ugudelig.

Herre, etter all din rettferdighet, la nå din vrede og harme vende seg bort fra din by Jerusalem, ditt hellige fjell. For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk til spott for alle rundt oss.

Og nå, vår Gud, hør din tjeners bønn og hans inntrengende bønn, og la ditt ansikt lyse over din ødelagte helligdom, for din skyld, Herre.

Vend ditt øre, min Gud, og hør! Åpn dine øyne og se våre ruiner og byen som ditt navn er nevnt over! For vi ber ikke våre bønner for ditt åsyn på grunn av vår rettferdighet, men på grunn av din store barmhjertighet.

Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, lytt og handle! Dryg ikke for din egen skyld, min Gud, fordi ditt navn er nevnt over din by og ditt folk.

Mens jeg ennå talte og ba og bekjente min synd og mitt folks Israels synd og bar fram min bønn for Herren min Guds åsyn for min Guds hellige fjell,

ja, mens jeg ennå talte i bønnen, kom den mannen Gabriel, som jeg før hadde sett i et syn, flygende raskt til meg ved tiden for kveldsofferet.

Han ga meg undervisning og talte med meg og sa: Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg innsikt og forståelse.

Straks du begynte å be, ble det utgått en befaling, og jeg er kommet for å kunngjøre den, for du er høyt elsket. Gi derfor akt på ordet og forstå synet.

Sytti uker er fastsatt for ditt folk og din hellige by for å gjøre ende på overtredelsen, for å forsegle syndene, for å gjøre soning for misgjerningen, for å føre fram evig rettferdighet, for å besegle syn og profet og for å salve det aller helligste.

Vit derfor og forstå: Fra tiden da ordet gikk ut om å gjenopprette og bygge opp Jerusalem igjen til en salvet, en fyrste, skal det gå syv uker og sekstito uker. Gjenoppbygningen skal skje med gater og vollgraver, men i trengselstider.

Etter sekstito uker skal en salvet utryddes, og det skal ikke være noe for ham. I byen og helligdommen skal et folk av en fyrste som kommer ødelegge, og enden skal komme ved flom. Ødeleggelse er fastsatt inntil krigens slutt.

Han skal befeste en pakt med de mange for én uke, og midt i uken skal han bringe ofring og offergave til opphør. På vingen av avskyeligheter skal det komme en ødelegger, inntil fullendelsen og det fastsatte ender blir utøst over ødeleggeren.