Dette er ordene som Moses talte til hele Israel på den andre siden av Jordan, i ørkenen, i Arabah, foran Suf, mellom Paran og Tofel, Laban, Hazerot og Dizahab.

Det tar elleve dager fra Horeb via fjellet Seir til Kadesh-Barnea.

I det førtiende året, på den første dagen i den ellevte måneden, talte Moses til Israels barn alt det Herren hadde befalt ham å si til dem.

Dette var etter at han hadde slått Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesbon, og Og, kongen av Basan, som bodde i Ashtarot i Edrei.

På den andre siden av Jordan, i landet Moab, begynte Moses å utlegge denne loven og sa:

Herren vår Gud talte til oss på Horeb og sa: Dere har bodd lenge nok ved dette fjellet.

Vend dere, bryt opp og gå til Amoritterfjellet og til alle nabolandene deres—Arabah, fjellet, lavlandet, Negev og kysten, Kanaans land og Libanon, helt frem til den store elven, Eufrat.

Se, jeg har gitt dere landet. Gå inn og ta landet i eie, det som Herren sverget å gi til deres fedre Abraham, Isak og Jakob og deres etterkommere etter dem.

På den tiden sa jeg til dere: Jeg kan ikke alene bære byrden av dere.

Herren deres Gud har mangefoldiggjort dere, og nå er dere så mange som himmelens stjerner.

Måtte Herren, deres fedres Gud, gjøre dere tusen ganger så mange som dere er og velsigne dere, som han har lovet dere!

Hvordan kan jeg alene bære byrden og ansvaret for dere og deres stridigheter?

Velg kloke, forstandige og erfarne menn fra deres stammer, og jeg vil sette dem til ledere over dere.

Dere svarte meg og sa: Det er et godt forslag.

Så tok jeg lederne for deres stammer, kloke og erfarne menn, og satte dem til å være ledere over dere, som høvdinger over tusener, hundrer, femti og ti, og som dommere for deres stammer.

På den tiden ga jeg deres dommere dette påbudet: Hør mellom brødrene deres og døm rettferdig mellom enhver mann og hans bror eller den fremmede som bor hos ham.

Vis ingen partiskhet i dommen; lytt til både små og store uten frykt for menneskers ansikter, for dommen tilhører Gud. Om en sak er for vanskelig for dere, bring den til meg, så skal jeg høre den.

På den tiden befalte jeg dere å utføre alle disse oppgaver som dere skulle gjøre.

Så dro vi fra Horeb og vandret gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så på veien til Amoritterfjellet, som Herren vår Gud befalte oss, og vi kom til Kadesh-Barnea.

Der sa jeg til dere: Dere har nå kommet til Amoritterfjellet, som Herren vår Gud gir oss.

Se, Herren din Gud har lagt landet foran deg. Gå opp, ta det i eie som Herren, dine fedres Gud, har sagt til deg. Frykt ikke og vær ikke redd.

Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet for oss og bringe oss rapport om veien vi skal gå og byene vi skal komme til.

Det virket godt for meg, så jeg tok tolv menn fra dere, en mann fra hver stamme.

De vendte seg og dro opp til fjellet og kom til Esjkoldalen og speidet på den.

De tok med seg av landets frukt i hendene sine og bar det ned til oss og bragte tilbake et ord og sa: Landet som Herren vår Gud gir oss er godt.

Men dere var ikke villige til å gå opp og gjorde opprør mot Herrens befaling, deres Gud.

Dere murret i teltene deres og sa: I hat mot oss har Herren ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss.

Hvor skal vi dra? Våre brødre har fått vår styrke til å svikte ved å si: Folket er større og høyere enn vi, byene er store og befestede til himmelen, og vi har til og med sett Anakittenes barn der.

Da sa jeg til dere: Frykt ikke! Vær ikke redde for dem.

Herren deres Gud, som går foran dere, vil kjempe for dere, akkurat som han gjorde for dere i Egypt foran øynene deres,

og i ørkenen, hvor du så hvordan Herren din Gud bar deg slik en mann bærer sin sønn, hele veien dere gikk til dere nådde dette stedet.

Men i dette nektet dere å tro på Herren deres Gud

som gikk foran dere på veien for å finne steder for dere å campere, ved natt i en ild og om dagen i en sky, for å vise dere den veien dere skulle gå.

Da Herren hørte lyden av deres ord, ble han vred og sverget:

Ingen av disse menn, av denne onde generasjon, vil se det gode landet som jeg sverget å gi deres fedre,

bortsett fra Kaleb, Jefunnes sønn. Han skal få se det, og jeg vil gi ham og hans etterkommere det landet han trådte på, fordi han fullt ut fulgte Herren.

Også mot meg var Herren sint på grunn av dere, og han sa: Du skal heller ikke komme dit.

Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal komme dit. Styrk ham, for han skal føre Israel inn og fordele landet til dem.

Og deres små barn, om hvem dere sa de ville bli bytte, og deres barn som i dag ikke vet om godt eller ondt, de skal komme dit, og dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.

Men dere snu dere og dra tilbake til ørkenen, langs Rødehavet veien.

Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren. Vi vil gå opp og kjempe, akkurat som Herren vår Gud befalte oss. Og hver av dere tok på seg sine våpen og gjorde seg klar til å dra opp til fjellet.

Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp og kjemp, for jeg er ikke blant dere, ellers blir dere slått av deres fiender.

Jeg talte til dere, men dere hørte ikke; dere gjorde opprør mot Herrens befaling og handlet frekt og dro opp til fjellet.

Amorittene som bodde i det fjellet, kom ut mot dere og forfulgte dere som bier gjør og slo dere ned i Seir, helt til Horma.

Dere vendte tilbake og gråt for Herrens nærvær, men Herren hørte ikke deres stemme og lyttet ikke til dere.

Dere ble værende i Kadesh i mange dager, så mange dager som dere oppholdt dere der.