Verse 1
Levittene og prestene i Levi stamme skal ikke ha noen arv eller eiendom sammen med Israel. De skal leve av Herrens ildoffer og Hans gave.
Verse 2
De skal ikke ha noen arv blant sine brødre. Herren er deres arv, slik han har sagt til dem.
Verse 3
Dette skal være prestens rett fra folket, fra dem som ofrer et offer, enten det er en okse eller et får. De skal gi presten skulderen, kjevene og magen.
Verse 4
De første av ditt korn, vin og olje, og de første av dine saueklipper, skal du gi ham.
Verse 5
For Herren, din Gud, har utvalgt ham blant alle dine stammer til å stå og tjene i Herrens navn, han og hans sønner for alltid.
Verse 6
Og dersom en levitt kommer fra en av dine byer i hele Israel, hvor han bor, og kommer av hele sitt hjerte til det sted som Herren utvelger,
Verse 7
så skal han tjene i Herrens, sin Guds, navn, liksom alle hans levittiske brødre som står der for Herrens åsyn.
Verse 8
Han skal ha lik del av maten, uavhengig av hva han kan selge av sin families eiendom.
Verse 9
Når du kommer inn i det landet som Herren din Gud gir deg, skal du ikke lære å gjøre etter de avskyelige sedene til disse folkene.
Verse 10
Det skal ikke finnes noen blant deg som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, noen som driver med spådomskunster, auguratitet, trolldom eller magi,
Verse 11
eller noen som driver med forhekselser, eller som kaller på ånder, eller besvergere, eller som søker råd hos de døde.
Verse 12
For alle som gjør slike ting er avskyelige for Herren, og på grunn av disse avskyelighetene driver Herren din Gud dem ut foran deg.
Verse 13
Du skal være fullkommen for Herren din Gud.
Verse 14
For disse folkene som du skal drive ut, hører på spåmenn og trollmenn. Men Herren din Gud tillater ikke dette for deg.
Verse 15
Herren din Gud vil oppreise for deg en profet som meg, fra dine brødre. Ham skal dere høre på.
Verse 16
Dette er i samsvar med alt du ba Herren din Gud om ved Horeb på forsamlingens dag, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst lenger, og la meg ikke se denne store ilden mer, så jeg ikke dør.'
Verse 17
Og Herren sa til meg: 'De har talt vel.'
Verse 18
Jeg vil oppreise for dem en profet som deg, blant deres brødre, og jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg befaler ham.
Verse 19
Og det skal skje at enhver som ikke hører på mine ord, som han skal tale i mitt navn, av ham vil jeg kreve det.
Verse 20
Men den profet som våger å tale noe i mitt navn, som jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn, den profeten skal dø.
Verse 21
Og dersom du sier i ditt hjerte: 'Hvordan skal vi kjenne det ord som Herren ikke har talt?'
Verse 22
Når en profet taler i Herrens navn, og ordet ikke skjer eller går i oppfyllelse, da er det ikke et ord som Herren har talt. Profeten har talt det i overmodighet. Du skal ikke frykte for ham.