Verse 1
Vi vendte om og dro ut i ørkenen langs veien til Sivsjøen, slik Herren hadde sagt til meg. Vi gikk rundt Se'irs fjell i mange dager. Sela.
Verse 2
Da talte Herren til meg og sa,
Verse 3
Dere har gått nok rundt dette fjellet. Vend dere mot nord.
Verse 4
Og befal folket og si: Dere kommer til å passere gjennom grensen til deres brødre, Esaus etterkommere, som bor i Se'ir. De vil frykte dere, så vær veldig forsiktige.
Verse 5
Ikke krig mot dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke så mye som en fots bredde, fordi jeg har gitt Esaus etterkommere fjellet Se'ir som deres eiendom.
Verse 6
Mat skal dere kjøpe fra dem for penger, så dere kan spise, og vann skal dere også kjøpe fra dem for penger, så dere kan drikke.
Verse 7
For Herren din Gud har velsignet deg i alt ditt arbeid. Han har kjent din vandring gjennom denne store ørkenen. I disse førti år har Herren din Gud vært med deg; du har ikke manglet noe.
Verse 8
Så dro vi bort fra våre brødre, Esaus etterkommere som bor i Se'ir, bort fra veien gjennom ødemarken fra Elat og Etsjon-Geber. Vi vendte om og dro videre langs veien til Moabs ørken. Sela.
Verse 9
Da sa Herren til meg: Bekjemp ikke moabittene og gå ikke til krig mot dem, for jeg vil ikke gi deg noe av deres land som eiendom, fordi jeg har gitt Ar til Lots etterkommere som eiendom.
Verse 10
Tidligere bodde emittene der, et stort og tallrikt folk, høyreiste som anakittene.
Verse 11
De ble også regnet som refaitter, som anakittene, men moabittene kalte dem emitter opp.
Verse 12
Og i Se'ir bodde det tidligere horitter. Esaus etterkommere fordrev dem og utryddet dem og bosatte seg i deres sted, slik Israel gjorde i det land som Herren ga dem som eiendom.
Verse 13
Stå nå opp og gå over elven Zered. Så gikk vi over elven Zered.
Verse 14
Tiden vi gikk fra Kadesh-Barnea til vi gikk over elven Zered var trettiåtte år, til hele generasjonen av krigere fra leiren var blitt utslettet, slik Herren hadde sverget til dem.
Verse 15
For også Herrens hånd var mot dem for å tilintetgjøre dem fra leiren til de var omkommet.
Verse 16
Da alle krigerne var døde ut blant folket, Sela.
Verse 17
Talte Herren til meg og sa,
Verse 18
I dag passerer du gjennom Moabs område, Ar.
Verse 19
Du nærmer deg Ammons etterkommere. Ikke treng dem og gå ikke til krig mot dem, for jeg vil ikke gi deg noe av Ammons etterkommeres land som eiendom, fordi jeg har gitt det til Lots etterkommere som eiendom.
Verse 20
Det ble også regnet som refaittenes land; refaittene bodde der tidligere, men ammonittene kalte dem zamzummitter.
Verse 21
De var et stort og tallrikt folk, høyreiste som anakittene. Men Herren utryddet dem for ammonittene, så de fordrev dem og bodde der i deres sted.
Verse 22
Slik Herren gjorde for Esaus etterkommere som bor i Se'ir, da han utryddet horittene for dem, så de fordrev dem og bodde der i deres sted til denne dag.
Verse 23
Og avittene, som bodde i landsbyene omtrent rundt Gaza, ble utryddet av kaftorittene, som kom fra Kaftor, og bosatte seg i deres sted.
Verse 24
Stå opp, dra videre og gå over elven Arnon. Se, jeg har gitt i din hånd amoritten Sihon, kongen av Hesjbon, og hans land. Begynn å ta det i eie, krig mot ham.
Verse 25
Fra denne dag skal jeg begynne å legge frykt og redsel for deg på folkene under hele himmelen, som skal høre om deg og skjelve og være i angst for deg.
Verse 26
Så sendte jeg budbringere fra Kedemots ørken til Sihon, kongen av Hesjbon, med fredelige ord og sa,
Verse 27
La meg reise gjennom ditt land. Jeg skal gå langs hovedveien; jeg skal ikke vende meg til høyre eller venstre.
Verse 28
Mat kan du selge meg for penger, slik at jeg kan spise, og vann kan du gi meg for penger, slik at jeg kan drikke, bare la meg gå gjennom til fots.
Verse 29
Slik Esaus etterkommere i Se'ir og moabittene i Ar gjorde for meg, inntil jeg krysser Jordan til det land som Herren vår Gud gir oss.
Verse 30
Men Sihon, kongen av Hesjbon, ikke ville la oss passere gjennom hans land, for Herren din Gud gjorde hans ånd hard og hans hjerte standhaftig, slik at han kunne overgi ham i din hånd, som det er i dag. Sela.
Verse 31
Da sa Herren til meg: Se, jeg har begynt å gi Sihon og hans land foran deg. Begynn å ta det i eie, så du kan arve hans land.
Verse 32
Så kom Sihon ut mot oss, han og hele hans folk, til krig ved Jahas.
Verse 33
Og Herren vår Gud overgav ham til oss, og vi slo ham ned og hans sønner og hele hans folk.
Verse 34
Vi inntok alle hans byer på den tid, og vi slo hver by med bann, menn, kvinner og barn; vi lot ingen bli igjen.
Verse 35
Bare dyrene tok vi som bytte sammen med byttet fra byene som vi inntok.
Verse 36
Fra Aroer ved bredden av elven Arnon og byen som ligger ved elven, like til Gilead, var det ingen by som var for sterk for oss, alle overgav Herren vår Gud til oss.
Verse 37
Men til Ammons etterkommeres land kom du ikke, noe hvor som helst ved elven Jabbok eller byene i fjellene eller noe som helst sted Herren vår Gud forbød oss.