Verse 1
Når en mann tar en kvinne til ekte og gifter seg med henne, men hvis hun ikke finner nåde i hans øyne fordi han har funnet noe skammelig hos henne, skal han skrive et skilsmissebrev, gi det til henne og sende henne bort fra huset.
Verse 2
Når hun har forlatt huset hans, kan hun gå og gifte seg med en annen mann.
Verse 3
Men hvis den andre mannen også misliker henne, skriver han et skilsmissebrev, gir det til henne og sender henne bort fra huset, eller hvis den andre mannen dør, som tok henne til ekte.
Verse 4
Da kan hennes første mann, som sendte henne bort, ikke gifte seg med henne igjen etter at hun er blitt urent, for det er en vederstyggelighet for Herrens ansikt. Du skal ikke bringe synd over landet som Herren, din Gud, gir deg som arv.
Verse 5
Når en mann gifter seg med en ny kone, skal han ikke gå i krig og ikke pålegges noen plikt. Han skal være fri for husets skyld i ett år og glede sin kone som han har tatt.
Verse 6
Man skal ikke ta en kvern eller en kvernstein som pant, for det er det samme som å ta en manns liv som pant.
Verse 7
Hvis en blir funnet som stjeler en av sine brødre blant Israels barn, behandler ham hardt og selger ham, skal tyven dø. Slik skal du utrydde det onde blant dere.
Verse 8
Pass nøye på at du holder deg etter de instrukser prestene, levittene, gir dere om spedalskhet. Følg nøye etter det jeg har befalt dem å gjøre.
Verse 9
Husk hva Herren din Gud gjorde med Mirjam på veien da dere dro ut av Egypt.
Verse 10
Når du låner noe til din neste, skal du ikke gå inn i huset hans for å ta pant.
Verse 11
Du skal stå utenfor, og mannen som du låner til, skal bringe pantet ut til deg.
Verse 12
Hvis han er en fattig mann, skal du ikke sove med hans pant.
Verse 13
Du skal returnere pantet til ham når solen går ned, så han kan sove i sin kappe og velsigne deg. Det vil være rettferdighet for deg for Herrens, din Guds, ansikt.
Verse 14
Du skal ikke undertrykke en fattig og trengende dagarbeider, som er blant dine brødre eller dine fremmede som er i ditt land innenfor dine porter.
Verse 15
Du skal gi ham lønn samme dag før solen går ned, fordi han er fattig og lengter etter den. Ellers kan han rope ut til Herren mot deg, og det vil være synd i deg.
Verse 16
Foreldre skal ikke dø for sine barns synder, og barn skal ikke dø for sine foreldres synder. Hver skal dø for sin egen synd.
Verse 17
Du skal ikke vri dommen for en fremmed eller en farløs, og du skal ikke ta en enkes klede som pant.
Verse 18
Huske at du var slave i Egypt og at Herren din Gud fridde deg derfra. Derfor befaler jeg deg å gjøre dette.
Verse 19
Når du høster inn grøden i din åker og glemmer en kornbunt på åkeren, skal du ikke gå tilbake for å hente den. Den skal være for den fremmede, den farløse og enken, slik at Herren din Gud kan velsigne deg i alt ditt arbeid.
Verse 20
Når du slår ned dine oliventrær, skal du ikke gå over greinene igjen. Det som er igjen skal være for den fremmede, den farløse og enken.
Verse 21
Når du høster druene i din vingård, skal du ikke plukke etterpå. Det som er igjen skal være for den fremmede, den farløse og enken.
Verse 22
Husk at du var slave i Egypts land. Derfor befaler jeg deg å gjøre dette.