Moses gikk og talte disse ordene til hele Israel.

Han sa til dem: «I dag er jeg hundre og tjue år gammel. Jeg kan ikke lenger dra ut og komme inn, og Herren har sagt til meg: 'Du skal ikke gå over denne Jordan.'

Herren din Gud vil gå foran deg. Han vil ødelegge disse folkeslagene foran deg, og du skal ta deres land i eie. Josva skal gå foran deg, slik som Herren har sagt.

Herren skal gjøre med dem som han gjorde med Sihon og Og, kongene av amorittene, og med deres land, som han ødela.

Herren vil gi dem i din hånd, og dere skal gjøre med dem i samsvar med alle de budsjettene jeg har gitt dere.

Vær sterke og modige, frykt ikke og vær ikke redde for dem, for Herren din Gud går med deg. Han vil ikke forlate deg eller svikte deg.»

Moses tilkalte Josva og sa til ham for hele Israels øyne: «Vær sterk og modig, for du skal føre dette folk inn i det landet som Herren lovet deres fedre å gi dem. Du skal la dem arve det.

Herren selv går foran deg og skal være med deg. Han vil ikke forlate deg eller svikte deg. Frykt ikke og vær ikke motløs.»

Moses skrev denne loven og overleverte den til prestene, Levi sønner, som bar Herrens paktsark, og til alle Israels eldste.

Moses påla dem å si: «Ved slutten av hvert sjuende år, på den fastsatte tiden for gjeldsforlatelsen, under løvhyttefesten,

når hele Israel kommer for å vise seg for Herrens din Guds ansikt på stedet han skal velge, skal du lese denne loven høyt for hele Israel så de kan høre den.

Samle folket, menn, kvinner, barn og de fremmede som bor i dine byer, så de kan høre og lære å frykte Herren deres Gud og følge alle ordene i denne loven nøye.

Deres barn, som ikke kjenner den, skal høre den og lære å frykte Herren deres Gud så lenge dere lever i det landet dere krysser Jordan for å ta i eie.»

Herren sa til Moses: «Dine dager nærmer seg til å dø. Kall Josva og stå frem i telthelligdommen, så vil jeg gi ham oppdraget.» Moses og Josva gikk og trådte frem i telthelligdommen.

Herren åpenbarte seg i telthelligdommen i en skystøtte, og skystøtten stod ved inngangen til teltet.

Herren sa til Moses: «Du skal nå hvile med dine fedre, og dette folket vil reise seg og drive utukt med fremmede guder i landet de går inn i. De vil forlate meg og bryte den pakten jeg har sluttet med dem.

Den dagen vil min vrede bli opptent mot dem, og jeg vil forlate dem. Jeg skal skjule mitt ansikt for dem, og de vil bli ødelagt. Mange ulykker og trengsler vil ramme dem, og de vil den dagen si: 'Er det ikke fordi vår Gud ikke er med oss at disse ulykkene har rammet oss?'

Jeg skal den dagen skjule mitt ansikt fullt og helt på grunn av alt det onde de har gjort ved å vende seg til andre guder.

Skriv nå denne sangen og lær den til Israels barn, legg den i deres munn, så denne sangen kan være et vitne for meg mot Israels barn.

Når jeg har ført dem inn i det landet jeg lovet deres fedre, et land som flyter med melk og honning, og de har spist seg mette og blitt fete, vil de vende seg til andre guder og tjene dem, forakte meg og bryte min pakt.

Når mange ulykker og trengsler treffer dem, skal denne sangen vitne imot dem, for den skal ikke bli glemt av deres etterkommere. Jeg kjenner deres onde tanker allerede nå, før jeg har ført dem inn i det landet jeg lovet dem i ed.»

Moses skrev denne sangen samme dag og lærte den til Israels barn.

Herren gav beskjed til Josva, Nuns sønn: «Vær sterk og modig, for du skal føre Israels barn inn i det landet jeg lovet dem i ed, og jeg vil være med deg.»

Da Moses var ferdig med å skrive ordene i denne loven i en bok, like til de var fullført,

befalte han levittene som bar Herrens paktsark:

«Ta denne lovens bok og legg den ved siden av Herrens din Guds paktsark. Der skal den være som et vitne mot deg.

For jeg vet hvor trassige og harde i hodet dere er. Dersom dere er gjenstridige mot Herren mens jeg ennå lever hos dere, hvor mye mer etter min død!

Samle alle stammeeldste og embedsmenn, så skal jeg tale disse ordene i deres nærvær og vitne mot dem himmel og jord.

For jeg vet at etter min død vil dere handle veldig dårlig og vende dere bort fra veien jeg har befalt dere. Ulykker vil ramme dere i de siste dager, fordi dere gjør det som er ondt i Herrens øyne, og provoserer ham med deres hendelsers gjerninger.»

Så talte Moses hele denne sangens ord i hele Israels menighet inntil de var ferdige.