Hør, Israel! I dag skal du krysse Jordan for å gå inn og innta land som tilhører folkeslag større og sterkere enn deg, med store byer befestet helt opp mot himmelen.

Et stort og høyt folk, anakittenes etterkommere, som du kjenner og har hørt om: 'Hvem kan stå seg mot anakittene?'

Men du skal vite i dag at Herren din Gud selv går foran deg som en fortærende ild. Han vil ødelegge dem, underlegge dem for deg. Så skal du drive dem bort og raskt tilintetgjøre dem, slik Herren har lovet deg.

Når Herren din Gud driver dem bort foran deg, skal du ikke si i ditt hjerte: 'På grunn av min rettferdighet har Herren ført meg inn for å eie dette landet.' Nei, Herren driver dem ut på grunn av disse folkenes ondskap.

Ikke på grunn av din rettferdighet eller ditt hjertes oppriktighet går du inn for å eie deres land, men på grunn av disse folkenes ondskap driver Herren din Gud dem ut foran deg, og for å oppfylle den ed Herren sverget til dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.

Du skal forstå at det ikke er på grunn av din rettferdighet Herren din Gud gir deg dette gode landet til å eie, for du er et stivnakket folk.

Husk og glem ikke hvordan du gjorde Herren din Gud vred i ørkenen. Fra den dag du dro ut av Egypt til dere kom frem til dette stedet, har dere vært trassige mot Herren.

Også ved Horeb gjorde dere Herren vred. Herren ble så harm på dere at han ønsket å ødelegge dere.

Da jeg gikk opp på fjellet for å motta steintavlene, tavlene med pakten som Herren opprettet med dere, ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter. Jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.

Herren gav meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger, og på dem var alle de ordene Herren hadde talt med dere på fjellet ut av ilden den dagen folket var samlet.

Så, etter førti dager og førti netter, gav Herren meg de to steintavlene, pakttavlene.

Herren sa til meg: 'Reis deg, gå raskt ned herfra, for folket ditt, som du førte ut av Egypt, har fordervet seg. De har hastig veket av fra veien jeg påla dem. De har laget seg en støpt kalv.'

Herren sa videre til meg: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.

La meg være, så vil jeg ødelegge dem og utslette deres navn under himmelen, og jeg vil gjøre deg til et mektigere og tallrikere folk enn dem.'

Så vendte jeg meg og gikk ned fra fjellet, mens fjellet brant i ild, og de to paktstavlene var i mine hender.

Jeg så og se, dere hadde syndet mot Herren deres Gud. Dere hadde laget dere en støpt kalv, og dere hadde raskt veket av fra veien Herren hadde pålagt dere å gå.

Da tok jeg de to tavlene og kastet dem ut av hendene mine og slo dem i stykker foran deres øyne.

Så falt jeg ned for Herren, som første gang, førti dager og førti netter. Jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann på grunn av all deres synd som dere hadde begått ved å gjøre det som var ondt i Herrens øyne og irritere ham.

Jeg fryktet for den vrede, den harme som Herren var så vred på dere med, så han ønsket å ødelegge dere. Men Herren hørte på meg denne gangen også.

Herren var også meget vred på Aron og ønsket å ødelegge ham, men jeg bad også for Aron på den tiden.

Så tok jeg deres synd, kalven dere hadde laget, og brant den i ilden, knuste den og malte den grundig til støv, og kastet støvet i bekken som rant ned fra fjellet.

Også ved Tabera, og ved Massa, og ved Kibroth-Hattaava vakte dere Herrens vrede.

Og da Herren sendte dere fra Kadesh-Barnea, sa han: 'Gå opp og ta landet i eie som jeg har gitt dere.' Dere trosset Herrens befaling, deres Guds, og trodde ham ikke og hørte ikke hans røst.

Dere har vært trassige mot Herren fra den dag jeg kjente dere.

Jeg kastet meg ned for Herren i førti dager og førti netter, fordi Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.

Jeg bad til Herren og sa: 'Herre Gud, ødelegg ikke ditt folk og din arv som du har forløst ved din storhet, som du førte ut av Egypt med sterk hånd.'

Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob. Se ikke på dette folks stivnakkede natur eller på deres ondskap eller deres synd.

Ellers vil landet du førte oss ut fra si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å bringe dem til det landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.'

Men de er ditt folk, din arv, som du førte ut med din store makt og utstrakte arm.