Husk din skaper i ungdommens dager, før de onde dagene kommer og de årene nærmer seg hvor du sier: Jeg har ingen glede i dem;

før solen og lyset, månen og stjernene blir mørke, og skyene vender tilbake etter regnet.

Den dagen da husets voktere skjelver, sterke menn bøyer seg, kvernene står stille fordi de er få, og de som ser ut gjennom vinduene, blir svake.

Dørene til gaten stenges når lyden fra kvernen minsker, man står opp ved fuglesang, og alle sangens døtre dempes.

Når man også er redd for høyder og farene på veien, mandeltreet blomstrer, gresshopperen er en byrde, og ønsket visner bort, fordi mennesket går til sitt evige hjem, og de som sørger går omkring på gatene.

Før sølvtråden slites eller gullskålen brister, krukken knuses ved kilden eller hjulet går i stykker ved brønnen,

og støvet vender tilbake til jorden som det var, og ånden vender tilbake til Gud som ga den.

Forgjeves! Forgjeves! sier Forkynneren; alt er forgjeves.

Ikke bare var Forkynneren vis, men han lærte også folket kunnskap. Han veide, utforsket og ordnet mange ordspråk.

Forkynneren forsøkte å finne behagelige ord og å skrive ord som er rette og sanne.

De vises ord er som brodder, og som nagler dypt innfestet av myndige lærere; de er gitt av én hyrde.

Men utover dette, min sønn, vær advart: det er ingen ende på å lage mange bøker, og mye studering trettet kroppen.

Dette er konklusjonen av saken: Frykt Gud og hold hans bud, for dette gjelder alle mennesker.

For Gud skal dømme enhver gjerning, inkludert alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.