Alt har sin tid, og en tid for hver hensikt under himmelen.

En tid til å bli født, og en tid til å dø. En tid til å plante, og en tid til å rykke opp det som er plantet.

En tid til å drepe, og en tid til å lege. En tid til å rive ned, og en tid til å bygge.

En tid til å gråte, og en tid til å le. En tid til å sørge, og en tid til å danse.

En tid til å kaste steiner, og en tid til å samle steiner. En tid til å omfavne, og en tid til å avstå fra å omfavne.

En tid til å lete, og en tid til å miste. En tid til å bevare, og en tid til å kaste.

En tid til å rive i stykker, og en tid til å sy sammen. En tid til å tie, og en tid til å tale.

En tid til å elske, og en tid til å hate. En tid til krig, og en tid til fred.

Hva nytte har den som arbeider av alt sitt strev?

Jeg har sett det slitet som Gud har gitt menneskene å streve med.

Han har gjort alt vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerter. Men likevel kan menneskene ikke fatte det verk som Gud har gjort fra begynnelsen til enden.

Jeg vet at det ikke finnes noe bedre for dem enn å glede seg og gjøre godt så lenge de lever.

Og at enhver kan spise og drikke og nyte det gode i all sin møye. Det er en gave fra Gud.

Jeg vet at alt Gud gjør, det består til evig tid. Man kan ikke legge noe til det, og man kan ikke trekke noe fra det. Gud har gjort det slik at menneskene skal frykte ham.

Det som er, har allerede vært, og det som skal komme, har allerede vært. Gud lar det forfulgte komme frem igjen.

Jeg har også sett under solen: På rettens sted var det urett, og på rettferdighetens sted var det ondskap.

Jeg tenkte i mitt hjerte: Gud skal dømme den rettferdige og den onde, for det er en tid for hver hensikt og for hvert arbeid.

Jeg sa til meg selv angående menneskebarna: Gud tester dem for å vise dem at de er som dyr.

For menneskenes skjebne og dyrenes skjebne er én og samme. Som den ene dør, slik dør også den andre. De har begge samme ånd, og mennesket har ingen fordel fremfor dyrene, for alt er tomhet.

Alt går til ett sted. Alt har blitt til av jord, og alt vender tilbake til jord.

Hvem vet om menneskets ånd går oppover og dyrets ånd går nedover til jorden?

Så jeg skjønte at det ikke finnes noe bedre for mennesket enn å glede seg over sitt arbeid, fordi det er hans lodd. For hvem kan bringe ham til å se det som skal komme etter ham?