Og jeg vendte tilbake og så alle de undertrykte som blir gjort under solen. Se, tårene til de undertrykte, og ingen trøster dem. Makten er i undertrykkernes hånd, og ingen trøster dem.

Og jeg fant at de døde som allerede var døde, er lykkeligere enn de levende som fortsatt lever.

Men bedre enn begge er den som ennå ikke har vært, som ikke har sett det onde verket som blir gjort under solen.

Jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeid kommer av at den ene misunner den andre. Også dette er meningsløst og et jaging etter vind.

Dåren folder sine hender og fortærer sitt eget kjøtt.

Bedre er en håndfull hvile enn to neverfulle strev og jag etter vind.

Jeg vendte meg om og så enda en form for meningsløshet under solen.

Det er en som er alene uten en annen, verken sønn eller bror, og det er ingen ende på alt hans strev, og hans øyne er ikke fornøyd med rikdom. Han sier ikke: ’Hvem arbeider jeg for og fornekter meg selv goder?’. Dette er også meningsløst og en vond plage.

To er bedre enn en, for de har en god belønning for sitt strev.

For hvis de faller, kan den ene reise opp den andre. Men stakkars den som er alene når han faller, og det ikke finnes noen annen til å reise ham opp.

Likeså, hvis to ligger sammen, blir de varme. Men hvordan kan en alene bli varm?

Og om en kan overvinne den som er alene, kan to stå imot ham. En tretvinnet tråd blir ikke lett brutt.

Bedre er en ung mann som er fattig og vis enn en gammel og uforstandig konge, som ikke lenger vet å ta advarsel.

For fra fengslet kom han ut for å regjere, enda han var født fattig i sitt kongerike.

Jeg så alle de levende som vandrer under solen, sammen med den andre, den unge mannen som står opp etter ham.

Det er ingen ende på alle folket som var foran dem, og likevel vil de som kommer etter, ikke glede seg over ham. Sannelig, dette er også meningsløst og et jag etter vind.

Vokt dine føtter når du går til Guds hus, og vær rede til å høre, heller enn å gi dårer offer. For de vet ikke at de gjør ondt.