Jeg la merke til alt dette i mitt hjerte for å undersøke alt dette: at de rettferdige, de vise og deres gjerninger er i Guds hender. Hverken kjærlighet eller hat kjenner menneskene; alt ligger foran dem.

Alt skjer likedan for alle: én hendelse for den rettferdige og den onde, for den gode og den rene og den urene, for den som ofrer og den som ikke ofrer. Som den gode, så også synderen; den som sverger, som den som frykter å sverge.

Dette er det som er vondt i alt som skjer under solen: at én skjebne rammer alle. Også menneskenes hjerter er fylt av ondskap, og galskap er i deres hjerter mens de lever, og deretter går de til de døde.

For hvem som helst blant de levende har håp, for en levende hund er bedre enn en død løve.

For de levende vet at de skal dø, men de døde vet ingenting lenger; de har ingen lønn lenger, for deres minne er glemt.

Deres kjærlighet, deres hat og deres misunnelse har alt gått under, og de har ingen andel lenger i alt som skjer under solen.

Gå og spis ditt brød med glede og drikk din vin med et lykkelig hjerte, for Gud har allerede godtatt dine gjerninger.

La alltid klærne dine være hvite, og la olje aldri mangle på hodet ditt.

Nyt livet med den kvinnen du elsker alle dager av ditt forfengelige liv som Han har gitt deg under solen – alle dine forfengelige dager. For dette er din del i livet og i ditt arbeid som du strever med under solen.

Alt din hånd finner å gjøre, gjør det med all din makt. For det er verken verk eller tanke eller kunnskap eller visdom i dødsriket, hvor du går.

Jeg vendte tilbake og så under solen at løpet ikke tilhører de raske, og kampen ikke tilhører de sterke, og heller ikke brødet tilhører de vise eller rikdom til de forstandige eller gunst til de dyktige; men tid og tilfeldighet skjer med dem alle.

For mennesket kjenner ikke sin tid: Som fisker som blir fanget i en dårlig garnfelle, og som fugler som blir fanget i en snare, slik blir menneskebarna fanget i en ond tid når den plutselig faller over dem.

Også dette så jeg som visdom under solen, og det var stort for meg:

En liten by med få menn i den, og en stor konge kom imot den, beleiret den og bygde store festningsverker mot den.

Men det ble funnet i den en fattig vis mann som frelste byen ved sin visdom. Likevel husket ingen den fattige mannen.

Da sa jeg: ’Visdom er bedre enn styrke, men den fattiges visdom er foraktet og hans ord blir ikke hørt.’

De vises ord som rolig blir hørt, er bedre enn et rop fra en hersker blant dårer.

Visdom er bedre enn kampvåpen, men én synder ødelegger mye godt.