På den dagen ga kong Ahasverus til dronning Ester huset til Haman, jødenes fiende, og Mordekai kom inn for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.

Kongen tok av signetringen, som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Og Ester satte Mordekai over Hamans hus.

Ester talte igjen til kongen, falt ned for hans føtter, gråt og bønnfalt ham om å oppheve det onde som Haman, agagitten, hadde planlagt mot jødene.

Kongen rakte ut gullsepteret mot Ester, og hun reiste seg og sto foran kongen.

Hun sa: «Hvis det behager kongen, og hvis jeg har funnet nåde for hans øyne, og dette synes riktig for kongen, og det behager meg i hans øyne, så la det bli skrevet for å tilbakekalle Haman, sønn av Hammedatas, agagittens brev, som han skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser.»

For hvordan kan jeg se på denne ulykke som vil ramme mitt folk? Og hvordan kan jeg se på mine slektningers ødeleggelse?

Kongen Ahasverus sa til dronning Ester og til jøden Mordekai: «Se, Hamans hus har jeg gitt til Ester, og han er hengt på treet fordi han forsøkte å legge hånd på jødene.»

Skriv nå til jødene som dere finner best, i kongens navn, og forsegl det med kongens signetring. For en skrivelse som er skrevet i kongens navn og forseglet med kongens signetring, kan ikke tilbakekalles.

Kongens skrivere ble kalt sammen på den tiden, i den tredje måneden, det er måneden Sivan, på den treogtyvende dagen, og det ble skrevet nøyaktig slik Mordekai befalte til jødene og til satrapene, guvernørene og fyrster over provinsene fra India til Nubia, hundre og tjuesju provinser, til hver provins på dens egen måte, og til hvert folk på dets eget språk, og til jødene på deres skriftspråk og språk.

Han skrev i kong Ahasverus’ navn, forseglet det med kongens signetring, og sendte skrivelsene med budbringere på hester, ridedyr, raske hester, avlet fra kongens staller.

I skrivelsene tillot kongen jødene i hver by å samles og forsvare seg til å ødelegge, drepe og utrydde enhver væpnet styrke fra hvilket som helst folk eller provins som skulle angripe dem, inkludert barn og kvinner, og å plyndre deres eiendom.

Dette skulle skje på én dag i alle kong Ahasverus’ provinser, på den trettende dagen i den tolvte måneden, det er måneden Adar.

En kopi av skrivelsene skulle gjøres til lov i hver enkelt provins og offentliggjøres for alle folkene, slik at jødene kunne være klare på denne dagen til å hevne seg på sine fiender.

Budbringerne, ridende på de raske kongelige hestene, skyndte seg avgårde etter kongens befaling, og loven ble satt ut i praksis i borgen Susan.

Mordekai gikk ut fra kongens nærvær kledd i kongelige klær av blått og hvitt, med en stor gullkrone og en kappe av fint lin og purpur. Borgen Susan jublet og var glad.

For jødene var det lys, glede, fryd og ære.

Og i hver provins og i hver by, overalt hvor kongens ord og hans lov kom, var det glede og fryd blant jødene, fest og en god dag. Og mange blant folkene i landet ble jøder, for frykten for jødene hadde falt på dem.