På den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden Adar, da kongens bud og hans lov skulle gjennomføres, på den dagen da jødenes fiender håpet å få herredømme over dem, men situasjonen ble snudd, og jødene fikk makten over sine fiender.

Jødene samlet seg i sine byer i alle kong Ahasverus' provinser for å legge hånd på dem som ønsket dem ondt, og ingen kunne stå imot dem, for frykten for dem hadde falt over alle folkeslagene.

Alle fyrster i provinsene, satrapene, guvernørene og kongens embedsmenn støttet jødene, fordi frykten for Mordekai hadde falt over dem.

For Mordekai var stor i kongens hus, og ryktet om ham spredte seg over alle provinsene, fordi mannen Mordekai ble stadig større.

Jødene slo alle sine fiender med sverdslag, drap og tilintetgjørelse, og de behandlet sine fiender som de ønsket.

I borgen Susa drepte og tilintetgjorde jødene fem hundre mann.

Parsandata, Dalfon og Aspata,

Porata, Adalja og Aridata,

Parmashta, Arisai, Aridai og Vajezata,

de drepte Hamans ti sønner, Hammedatas sønn, jødenes fiende, men de la ikke hånd på byttet.

Samme dag ble antallet av de drepte i borgen Susa rapportert til kongen.

Kongen sa til dronning Ester: «I borgen Susa har jødene drept og tilintetgjort fem hundre mann og Hamans ti sønner. Hva har de gjort i de andre provinsene i kongeriket? Hva er din bønn? Den skal bli gitt til deg. Hva er din videre anmodning? Den skal bli oppfylt.»

Ester sa: «Hvis det behager kongen, la det også i morgen bli gitt tillatelse til jødene i Susa til å gjøre i henhold til dagens lov, og la Hamans ti sønner bli hengt på galgen.»

Kongen beordret at dette skulle gjøres, og loven ble utstedt i Susa, og Hamans ti sønner ble hengt.

Jødene som var i Susa samlet seg igjen på den fjortende dagen av måneden Adar og drepte tre hundre menn i Susa, men de la ikke hånd på byttet.

Resten av jødene som var i kongens provinser samlet seg og forsvarte sine liv og fikk ro fra sine fiender. De drepte syttifem tusen av sine fiender, men de la ikke hånd på byttet.

Dette skjedde den trettende dagen i måneden Adar, og på den fjortende dagen hvilte de og gjorde den til en dag med fest og glede.

Men jødene som var i Susa samlet seg både på den trettende og fjortende dagen, og de hvilte på den femtende dagen, og de gjorde den til en dag med fest og glede.

Derfor gjorde jødene på landsbygda, som bodde i landsbybyene, den fjortende dagen av måneden Adar til en dag med glede og fest, som en festdag for å sende gaver til hverandre.

Mordekai skrev ned disse hendelsene og sendte brev til alle jødene i kong Ahasverus' provinser, både nær og fjern,

for å pålegge dem å feire den fjortende og femtende dagen av måneden Adar hvert år,

som de dagene da jødene fikk ro fra sine fiender, og som den måneden da sorgen ble forvandlet til glede og klage til en gledens dag. De skulle gjøre dem til dager med fest og glede og sende gaver til hverandre og gaver til de fattige.

Så jødene godtok å gjøre det de hadde begynt å gjøre, og det som Mordekai hadde skrevet til dem.

For Haman, Hammedatas sønn, agagitten, fienden av alle jødene, hadde planlagt å ødelegge jødene og hadde kastet pur, det vil si lodd, for å knuse og tilintetgjøre dem.

Men da saken kom for kongen, beordret han gjennom brev at hans onde plan som han hadde lagt mot jødene, skulle falle tilbake på hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på galgen.

Derfor ble disse dagene kalt purim etter pur. På grunn av alt som stod i dette brevet, og hva de hadde sett og hva som hadde skjedd med dem,

godkjente jødene og de aksepterte det for seg selv og sine etterkommere og alle som slutter seg til dem, at de uten unnlatelse skulle holde disse to dagene slik det var foreskrevet og til fastsatt tid hvert år.

Så disse dagene skulle huskes og feires i hver generasjon, i hver familie, i hver provins og i hver by, og disse dagene med purim skulle ikke oppheves blant jødene, og deres minne skulle ikke bli glemt blant deres etterkommere.

Så dronning Ester, Abihails datter, og Mordekai, jøden, skrev med full autoritet for å bekrefte dette andre brevet om purim.

Han sendte brev til alle jødene i kong Ahasverus' 127 provinser, ord om fred og sannhet,

for å bekrefte disse dagene med purim i deres fastsatte tider, slik som Mordekai, jøden, og dronning Ester hadde bekreftet for dem, og slik som de hadde forpliktet seg selv og sine etterkommere til å overholde bestemmelser om faste og rop om hjelp.

Esters befaling bekreftet disse ord om purim, og det ble skrevet i boken.