Verse 1
Herren sa til Moses: "Gå til farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertene til hans tjenere, slik at jeg kan gjøre disse tegnene blant dem.
Verse 2
Slik kan du fortelle i ørene til dine barn og barnebarn om hvordan jeg behandlet egypterne og de orden jeg gjorde blant dem, så dere skal vite at jeg er Herren.
Verse 3
Så gikk Moses og Aron til farao og sa til ham: "Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å bøye deg for meg? La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
Verse 4
Hvis du fortsatt nekter å la mitt folk dra, se, jeg bringer gresshopper over ditt land i morgen.
Verse 5
De skal dekke hele landet, slik at ingen kan se jorden, og de skal spise opp alt som ble spart etter haglet, og de skal spise opp alle trærne som vokser på marken.
Verse 6
De skal fylle dine hus og alle dine tjeneres hus og alle egypternes hus, noe som hverken dine fedre eller forfedre har sett fra den tid de var på jorden til denne dag.» Så vendte han seg bort og gikk ut fra farao.
Verse 7
Faraos tjenere sa til ham: «Hvor lenge skal denne mannen være en felle for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren sin Gud. Forstår du ennå ikke at Egypt er ødelagt?"
Verse 8
Moses og Aron ble ført tilbake til farao, og han sa til dem: «Gå og tjen Herren deres Gud. Hvem er det som skal gå?"
Verse 9
Moses svarte: «Vi vil gå med våre unge og våre gamle, med våre sønner og våre døtre, med våre sauer og kveg, for vi skal feire en fest for Herren.»
Verse 10
Farao sa til dem: "Herren være med dere, hvis jeg lar dere gå med deres barn. Se, det er ondt foran dere.»
Verse 11
Nei, bare mennene skal gå og tjene Herren, for det er det dere ønsker.» Så drev han dem ut fra faraos nærvær.
Verse 12
Herren sa til Moses: «Rekk ut din hånd over Egypten, så gresshoppene kommer over landet og spiser alt gresset på jorden, alt som haglet har latt være.»
Verse 13
Moses rakte ut staven over Egypten, og Herren førte en østlig vind over landet hele dagen og natten. Da det ble morgen, hadde østvinden ført med seg gresshopper.
Verse 14
Gresshoppene kom over hele Egypten og slo seg ned i hele Egyptens land i en sånn mengde at det aldri før hadde vært så mange gresshopper, og det skal heller aldri bli så mange igjen.
Verse 15
De dekket hele landet og landet ble mørkt. De spiste opp alt gresset på jorden og all frukten på trærne som haglet hadde latt være. Intet grønt fantes igjen på trærne eller på markens gress i hele Egypten.
Verse 16
Farao skyndte seg å kalle på Moses og Aron og sa: «Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
Verse 17
Tilgi min synd denne ene gangen og be Herren deres Gud om å fjerne bare denne døden fra meg.»
Verse 18
Moses gikk ut fra farao og ba til Herren.
Verse 19
Herren lot en veldig sterk vestenvind komme og den bar gresshoppene bort og kastet dem i Rødehavet. Det fantes ikke en eneste gresshoppe igjen i hele Egyptens land.
Verse 20
Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la Israels sønner dra.
Verse 21
Herren sa til Moses: «Rekk ut din hånd mot himmelen, så det blir mørke over hele Egypten, et mørke som kan føles.»
Verse 22
Moses rakte ut hånden mot himmelen, og det ble et tett mørke over hele Egypten i tre dager.
Verse 23
Ingen så den andre, og ingen reiste seg fra sitt sted på tre dager. Men for alle Israels sønner var det lys der de bodde.
Verse 24
Farao kalte Moses til seg og sa: «Gå og tjen Herren. Bare sauene og kveget skal bli igjen. Barnet deres kan gå med dere.»
Verse 25
Moses svarte: «Du må også gi oss slaktoffer og brennoffer, så vi kan ofre til Herren vår Gud.
Verse 26
Også vårt buskap må gå med oss, ikke en klov skal bli igjen, for vi må ta av dem for å tjene Herren vår Gud. Vi vet ikke med hva vi skal tjene Herren før vi kommer dit.»
Verse 27
Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem dra.
Verse 28
Farao sa til Moses: «Gå bort fra meg! Vokt deg, se ikke mitt ansikt mer, for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.»
Verse 29
Moses svarte: «Du har talt rett. Jeg skal aldri se ditt ansikt mer.»