Og Herren sa til Moses og Aron i landet Egypt:

«Denne måneden skal være deres begynnermåned; den skal være den første måneden av året for dere.

Tal til hele Israels menighet og si: På den tiende dagen i denne måneden skal hver mann ta et lam for seg selv, et lam for hvert hus.

Hvis husholdningen er for liten til et lam, skal han og hans nærmeste nabo ta ett etter antallet sjeler; del på lammet i forhold til hva hver enkelt kan spise.

Lammet skal være uten feil, et hannlam, ett år gammelt. Dere kan ta det fra sauene eller geitene.

Dere skal holde det inntil den fjortende dagen i denne måneden. Hele Israels forsamling skal da slakte det ved skumringstiden.

De skal ta noe av blodet og stryke det på begge dørkarmene og på overliggeren i husene hvor de spiser det.

Den natten skal de spise kjøttet, stekt over ild, sammen med usyret brød og bitre urter.

Dere skal ikke spise noe av det rått eller kokt i vann, men bare stekt over ild – både hode, bein og innvoller.

Dere skal ikke la noe bli igjen til morgenen; det som blir igjen til morgenen, skal dere brenne.

Slik skal dere spise det: med beltet om livet, sko på føttene og stav i hånden. Dere skal spise det i hast. Det er påske for Herren.

Jeg skal dra gjennom Egypt denne natten og slå ihjel alle førstefødte i landet Egypt, både mennesker og dyr, og jeg skal holde dom over alle Egypts guder. Jeg er Herren.

Blodet skal være et tegn for dere på husene der dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og ødeleggende plage skal ikke ramme dere når jeg slår Egypt.

Denne dagen skal være en minnedag for dere. Dere skal feire den som en høytid for Herren gjennom alle slekter og generasjoner, som en evig forskrift.

I sju dager skal dere spise usyret brød. På den første dagen skal dere fjerne surdeigen fra husene deres, for enhver som spiser noe syrnet fra den første til den sjuende dagen, skal utryddes fra Israel.

På den første dagen skal dere holde en hellig samling, og på den sjuende dagen skal dere holde en hellig samling. Ingen arbeid må utføres på disse dagene; bare det hver enkelt må spise, det alene kan dere gjøre.

Dere skal holde høytid for usyret brød, for på denne dagen førte jeg deres hærskarer ut av landet Egypt. Dere skal holde denne dagen som en evig forskrift gjennom alle slekter.

Fra kvelden den fjortende dagen i den første måneden til kvelden den tjueførste dagen i måneden, skal dere spise usyret brød.

I sju dager skal det ikke finnes gjær i husene deres, for enhver som spiser noe syrnet, skal utryddes fra Israels menighet, enten han er innfødt eller innvandrer.

Dere skal ikke spise noe syrnet; på alle stedene hvor dere bor, skal dere spise usyret brød.»

Moses kalte sammen alle Israels eldste og sa til dem: «Gå og ta ett lam for hver familie og slakt påskelammet.

Dere skal ta en bunt med isop, dyppe den i blodet som er i skålen, og stryke blodet på overliggeren og begge dørkarmene. Ingen av dere må gå ut av sitt hus før om morgenen.

Herren skal gå gjennom landet for å slå Egypt, men når han ser blodet på overliggeren og på begge dørkarmene, vil Herren gå forbi døren og ikke la ødeleggeren komme inn i deres hus for å slå dere.

Dere skal holde dette som en forskrift for deg og dine barn til evig tid.

Når dere kommer til det landet som Herren skal gi dere, slik han har lovt, skal dere holde denne tjenesten.

Og når deres barn spør dere: Hva betyr denne tjenesten?

Da skal dere svare: Det er påskeofferet for Herren, som gikk forbi husene til israelittene i Egypt da han slo egypterne, men sparte våre hus.» Da bøyde folket seg ned og tilba.

Israels barn gikk og gjorde som Herren hadde befalt Moses og Aron. Så gjorde de.

Ved midnatt slo Herren hver førstefødt i landet Egypt, fra faraos førstefødte som satt på tronen, til den førstefødte av den fangne som var i fangehullet, og alle førstefødte av buskapen.

Farao sto opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne, og det var et stort klageskrik i Egypt, for det fantes ikke et hus hvor det ikke var noen døde.

Han kalte Moses og Aron til seg om natten og sa: «Reis dere og dra bort fra mitt folk, både dere og Israels barn. Gå og tjen Herren som dere har sagt.

Ta også deres buskap og storfe, slik dere har sagt, og dra av sted. Velsign også meg.»

Egypterne presset folket sterkt for å få dem bort fra landet så fort som mulig, for de sa: «Vi skal alle dø.»

Og folket tok deigen sin før den var syrnet, i sine bakeboller, innsvøpt i klærne sine på skuldrene.

Israels barn gjorde som Moses hadde sagt og bedt om sølv- og gullsaker og klær fra egypterne.

Herren hadde latt folket bli sett på med velvilje av egypterne, som lånte dem det de ba om. Slik plyndret de egypterne.

Israels barn brøt opp fra Ra'amses til Sukkot, omtrent seks hundre tusen mann til fots, foruten kvinner og barn.

En mangfoldig hop drog også opp med dem, samt sauer og storfe i store mengder.

Og de bakte deigen som de hadde tatt med fra Egypt, til usyrede kaker, fordi den ikke var syrnet, da de ble drevet ut av Egypt uten å kunne vente, og de hadde heller ikke forberedt seg med føde.

Tiden Israels barn hadde bodd i Egypt, var fire hundre og tretti år.

Ved slutten av de fire hundre og tretti årene, på selve dagen, drog Herrens hærskarer ut av landet Egypt.

Det var en våkenatt for Herren, for å føre dem ut av landet Egypt. Denne natten er en våkenatt for Herren for alle Israels barn gjennom alle generasjoner.

Herren sa til Moses og Aron: «Dette er forskriften om påsken: Ingen fremmed skal spise av den.

En slave kjøpt for penger, etter at du har omskåret ham, kan spise av den.

Ingen fremmed bosatt eller dagarbeider skal spise av den.

Det skal spises i ett hus. Du skal ikke ta noe av kjøttet utenfor huset. Dere skal ikke brekke noen bein av det.

Hele Israels menighet skal holde det.

Hvis en fremmed bor hos deg og vil holde påske for Herren, skal alle menn hos ham omskjæres, så kan han komme nær for å holde den; han skal være som en innfødt i landet. Men ingen uomskåret skal spise av det.

Den samme loven skal gjelde for innfødte og for innvandrere som bor blant dere.»

Alle Israels barn gjorde det slik som Herren hadde befalt Moses og Aron.

Samme dagen førte Herren Israels barn ut av landet Egypt etter deres hærskarer.