1 Folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet. Da samlet folket seg om Aron og sa til ham: «Reis deg, lag en gud for oss som kan gå foran oss. For denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt, vet vi ikke hva som har hendt med ham.»

2 Aron svarte dem: «Ta gullørene som konene deres, sønnene deres og døtrene deres har i ørene, og bring dem hit til meg.»

3 Så tok hele folket gullørene av seg og bar dem til Aron.

4 Han tok imot dem og formet gullet med en graveringsverktøy, og lagde en støpt kalv. Da sa de: «Dette er guden din, Israel, som førte deg opp fra Egypt.»

5 Da Aron så dette, bygde han et alter foran den og ropte ut: «I morgen skal det være høytid for Herren.»

6 Tidlig neste morgen reiste de seg, ofret brennoffer og førte frem fredsoffer. Folk satte seg ned for å spise og drikke, og reiste seg for å leke.

7 Da sa Herren til Moses: «Gå ned, for ditt folk som du førte opp fra Egypt, har fordervet seg selv.»

8 Raskt har de vendt seg bort fra den veien jeg befalte dem. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den, ofret til den og sagt: 'Dette er guden din, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'

9 Herren sa videre til Moses: «Jeg har sett dette folket, og se, det er et hardnakket folk.»

10 La meg nå være, så min vrede kan brenne mot dem og fortære dem. Men deg vil jeg gjøre til et stort folk.»

11 Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Hvorfor, Herre, brenner din vrede mot ditt folk, som du førte ut fra Egypt med stor makt og sterk hånd?

12 Hvorfor skal egypterne si: 'Med ond hensikt førte han dem ut for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate'? Vend tilbake fra din brennende vrede og angre på å skade ditt folk.

13 Husk dine tjenere Abraham, Isak og Israel, som du sverget ved deg selv og sa til: 'Jeg vil gjøre deres etterkommere tallrike som himmelens stjerner, og hele dette landet jeg har lovet, vil jeg gi deres etterkommere, og de skal eie det for alltid.'

14 Så angret Herren på den onden som han hadde truet med å gjøre mot sitt folk.

15 Moses vendte seg og gikk ned fra fjellet med vitnesbyrdsplatene i sine hender, plater skrevet på begge sider; foran og bak var de skrevet.

16 Platene var Guds verk, og skriften var Guds skrift, preget på platene.

17 Når Josva hørte folkets lyder, sa han til Moses: «Det er lyden av kamp i leiren.»

18 Men Moses svarte: «Det er verken lyden av seier eller lyden av nederlag; jeg hører lyden av sang.»

19 Da han nærmet seg leiren og så kalven og dansen, brant vreden hans, og han kastet platene fra hendene og knuste dem ved foten av fjellet.

20 Han tok kalven de hadde laget, brente den i ilden og knuste den til støv. Så spredte han dette på vannet og fikk Israels barn til å drikke det.

21 Moses sa til Aron: «Hva har dette folk gjort mot deg, siden du har ført en så stor synd over dem?»

22 Aron svarte: «La ikke min herres vrede brenne. Du vet selv at folket er tilbøyelig til ondskap.

23 De sa til meg: 'Lag en gud for oss som kan gå foran oss. For denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt, vet vi ikke hva som har skjedd med ham.'

24 Da sa jeg til dem: 'Hvem blant dere har gull?' Så tok de det av seg og gav det til meg. Jeg kastet det i ilden, og denne kalven kom ut.»

25 Moses så at folket var løst, for Aron hadde latt dem miste kontrollen til hån blant deres fiender.

26 Moses stilte seg i leirens port og sa: «Hvem er på Herrens side? Kom til meg!» Da samlet alle Levis sønner seg om ham.

27 Han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: 'Sett hver mann sitt sverd ved hoften. Gå frem og tilbake i leiren fra port til port og slå i hjel hver mann sin bror, hver mann sin venn og hver mann sin nabo.'

28 Levis sønner gjorde som Moses hadde sagt, og den dagen falt omkring tre tusen mann av folket.

29 Moses sa: «Innvi dere i dag til Herren, for hver mann har vært imot sin sønn og sin bror, så han kan gi dere velsignelsen i dag.»

30 Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd. Nå skal jeg gå opp til Herren. Kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd.»

31 Moses vendte tilbake til Herren og sa: «Å, dette folket har begått en stor synd og laget seg guder av gull.

32 Nå, hvis du vil tilgi deres synd - men hvis ikke, stryk meg ut av boken du har skrevet.»

33 Men Herren svarte Moses: «Den som har syndet mot meg, vil jeg stryke ut av min bok.

34 Gå nå, led folket til stedet jeg har nevnt for deg. Se, min engel skal gå foran deg. Men den dag jeg hjemsøker, vil jeg hjemsøke dem for deres synd.»

35 Så slo Herren folket med en plage, fordi de hadde laget kalven, den som Aron laget.