Og Herren talte til Moses: 'Gå opp herfra, du og folket som du har ført opp fra Egyptens land, til det landet som jeg sverget til Abraham, Isak og Jakob å gi til deres etterkommere.'

Og jeg vil sende en engel foran deg og drive ut kanaaneerne, amorittene, hetittene, perisittene, hivittene og jebusittene.

Til et land som flyter av melk og honning, men jeg vil ikke gå med deg selv, for du er et stivnakket folk, og jeg kunne komme til å tilintetgjøre deg på veien.'

Da folket hørte disse strenge ordene, ble de sørgmodige, og ingen bar sine smykker.

Da sa Herren til Moses: 'Si til Israels barn: Dere er et stivnakket folk. Hvis jeg et øyeblikk skulle gå opp i din midte, ville jeg tilintetgjort deg. Legg nå av dine smykker, så skal jeg se hva jeg skal gjøre med deg.'

Så Israels barn la av seg sine smykker ved Horebs fjell.

Moses tok teltet og slo det opp utenfor leiren, et godt stykke unna leiren, og kalte det møteteltet. Og alle som søkte Herren, gikk ut til møteteltet som lå utenfor leiren.

Når Moses gikk ut til teltet, sto hele folket og reiste seg, hver mann ved inngangen til sitt telt, og de så etter Moses til han var kommet inn i teltet.

Når Moses gikk inn i teltet, steg skyens søyle ned og ble stående ved inngangen til teltet, og Herren talte med Moses.

Hele folket så skyens søyle stå ved inngangen til teltet, og alle reiste seg og bøyde seg, hver mann ved inngangen til sitt telt.

Herren talte til Moses ansikt til ansikt, som en mann taler med sin venn. Og Moses vendte tilbake til leiren, men hans tjener, ungutten Josva, Nuns sønn, forlot ikke teltet.

Moses sa til Herren: 'Se, du sier til meg: Før dette folket opp, men du har ikke latt meg få vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde for mine øyne.'

Hvis jeg nå har funnet nåde for dine øyne, så la meg få vite dine veier, så jeg kan kjenne deg og fortsatt finne nåde for dine øyne. Og se, dette folk er ditt folk.'

Herren svarte: 'Mitt åsyn skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.'

Da sa Moses til ham: 'Hvis ditt åsyn ikke går med, så la oss ikke dra opp herfra.'

For hvordan skal det kjennes at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir utmerket, jeg og ditt folk, fra alle andre folk på jorden?'

Herren sa til Moses: 'Også dette som du har sagt, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.'

Da sa Moses: 'Kjære, la meg få se din herlighet.'

Herren svarte: 'Jeg vil la all min godhet gå forbi ditt åsyn og forkynne navnet Herren for deg. Jeg vil være nådig mot den jeg vil være nådig mot, og miskunne meg over den jeg vil miskunne meg over.'

Så sa han: 'Men du kan ikke se mitt åsyn, for intet menneske kan se meg og leve.'

Deretter sa Herren: 'Se, det er et sted her hos meg, og du skal stå på berget.'

Når min herlighet går forbi, vil jeg sette deg i fjellkløften og dekke deg med min hånd til jeg har gått forbi.'

Deretter vil jeg ta bort min hånd, og du skal se meg bakfra, men mitt åsyn kan ingen se.'