Herren sa til Moses: «Hugg til deg to steintavler likesom de første, så skal jeg skrive på tavlene de ord som sto på de første tavlene som du knuste.

Gjør deg klar til morgen, stig opp til Sinaifjellet og stå der for meg, på toppen av fjellet.

Ingen må stige opp sammen med deg. Ingen andre må vise seg noe sted på fjellet. Verken sauer eller storfe skal beite foran dette fjellet.

Så hogg Moses to steintavler likesom de første. Han stod opp tidlig om morgenen og steg opp til Sinaifjellet, slik Herren hadde befalt ham, og han tok i hånden de to steintavlene.

Herren steg ned i skyen og stilte seg der hos ham og ropte ut navnet «Herren».

Herren gikk forbi foran ham og ropte: «Herren, Herren er en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på miskunn og sannhet».

Han bevarer miskunnhet for tusener, tilgir misgjerning, overtredelse og synd. Men han lar ikke den skyldige ustraffet, men straffer fedrenes misgjerning på barna og barnebarna, til tredje og fjerde ledd.

Moses skyndte seg å bøye seg til jorden og tilbe.

Han sa: «Herre, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, ber jeg deg, Herre, gå med oss. Dette er et hardnakket folk, men tilgi våre misgjerninger og synder og gjør oss til din eiendom.»

Herren sa: «Se, jeg inngår en pakt. Foran hele ditt folk vil jeg gjøre undergjerninger som ikke er blitt skapt noe sted på jorden eller i noen nasjons midte. Hele folket du er blant skal se Herrens gjerninger, for det forferdelige som jeg skal gjøre med deg.

Hold de budene jeg i dag gir deg. Se, jeg vil drive ut amorittene, kanaaneerne, hetittene, perisittene, hevittene og jebusittene foran deg.

Ta deg i vare, så du ikke slutter pakt med dem som bor i landet som du drar inn i, for de kunne bli en snare blant dere.

Riv ned deres alter, knus deres billedstøtter og hogg ned deres Asjera-pæler.

Du skal ikke tilbe noen annen gud, for Herren som heter Nidkjær, er en nidkjær Gud.

Pass deg for å slutte pakt med folkene i landet, så ikke de blir til et moralsk forfall etter sine guder, ofrer til sine guder og innbyr deg, så du spiser av deres ofre.

Ta ikke deres døtre til ekte for dine sønner, for når deres døtre driver hor etter sine guder, vil de få dine sønner til å gjøre det samme.

Lag deg ikke støpte gudebilder.

Hold de usyrede brøds høytid. I syv dager skal du spise usyret brød, som jeg har befalt deg, til fastsatt tid i måneden Abib, for i måneden Abib dro du ut av Egypt.

Alt som åpner morsliv, tilhører meg, alle førstefødte hannkjønn av buskapen, enten okse eller sau.

Det førstefødte av et esel skal du løse med et lam. Løser du det ikke, da må du bryte nakken på det. Alle førstefødte av dine sønner skal du løse. Ingen må vise seg tomhendt for mitt ansikt.

Seks dager skal du arbeide, men på den syvende dagen skal du holde sabbat; også i pløyingens og innhøstingens tid skal du holde sabbat.

Du skal holde ukefesten, førstefrukten av hvetehøsten, og innsamlingsfesten ved årets utgang.

Tre ganger om året skal alle dine menn møte for Herrens, Israels Guds ansikt.

For jeg vil drive ut folkene fra ditt ansikt og utvide dine grenser. Ingen skal begjære ditt land når du går opp for å møte Herren din Gud tre ganger om året.

Du skal ikke ofre mitt blodige offer sammen med syret brød, og offeret fra påskehøytiden skal ikke ligge til morgenen.

Det første av din jords førstegrøde skal du ta med til Herrens, din Guds hus. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk.

Herren sa til Moses: «Skriv ned disse ord, for ut fra disse ord slutter jeg en pakt med deg og med Israel.»

Moses var der hos Herren i førti dager og førti netter. Verken brød spiste han eller vann drakk han. Han skrev på tavlene paktens ord, de ti bud.

Da Moses gikk ned fra Sinaifjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at ansiktshuden hans strålte mens han talte med ham.

Da Aron og alle Israels barn så Moses, se, hans ansiktshud strålte, og de ble redde for å komme nær ham.

Men Moses ropte til dem, og Aron og alle menighetens ledere kom tilbake til ham, og Moses talte til dem.

Deretter kom alle Israels barn nærmere, og han befalte dem alt som Herren hadde talt med ham på Sinaifjellet.

Da Moses hadde talt ferdig med dem, la han et slør over ansiktet.

Men hver gang Moses gikk inn for å tale med Herren, tok han sløret av til han kom ut igjen. Når han kom ut, talte han til Israels barn om hva han var blitt befalt.

Israels barn så da på Moses' ansikt at huden på hans ansikt strålte. Så la Moses igjen sløret over ansiktet til han gikk inn for å tale med Herren.